 |
 17. mai med de norske styrkene i Afghanistan 17. mai i Afghanistan Jeg markerer dagen i Afghanistan sammen med norske soldater her. Takker dem for innsatsen. Har også hatt godt møte med president Karzai. Her er talen jeg holdt i dag: Kjære landsmenn, kvinner og menn i de norske styrker: I dag feirer vi nordmenn vår selvstendighet og frihet. I et fredelig og velstående hjørne av verden gleder festkledte unge og gamle seg på nasjonaldagen; med familie og venner, med flagg og tog, med pølser og is. Over hele Norge holdes det nå 17.mai-taler hvor vi minner hverandre om at demokrati og menneskerettigheter ikke må tas for gitt. Ingen vet det bedre enn dere norske soldater i Afghanistan. Dere er her nettopp for å trygge de verdiene en hel nasjon feirer i dag. Derfor er jeg glad for å kunne feire nasjonaldagen sammen med dere. For å uttrykke et helt folks stolthet og takknemlighet for den innsatsen som dere gjør. For sikkerhet og stabilitet i Afghanistan som henger så nøye sammen med fred og frihet i Norge. Dere har valgt å reise ut for å forsvare de verdiene samfunnet der hjemme bygger på. For å legge grunnlaget for at afghanske barn en dag skal få føle den samme glede som norske barn føler i dag. I Norge kaller vi ofte 17. mai for ”barnas dag.” Vi er stolte av at nasjonaldagsfeiringen hos oss preges av barnetog, ikke av militærparader. 17. mai for 70 år siden var det ikke jublende barn i tog på Karl Johan, men fremmede soldater i marsj. Den dagen befant dikteren Nordahl Grieg seg i Tromsø, som han hadde flyktet til med Konge og regjering. Over Norges siste frie radiostasjon leste han for første gang diktet “17. mai 1940.” ”Her skal vi minnes de døde som ga sitt liv for vår fred, soldaten i blod på sneen, sjømannen som gikk ned, Vi er så få her i landet, hver fallen er bror og venn. Vi har de døde med oss den dag vi kommer igjen.” Diktet minner oss om hvor skjørt demokratiet og friheten kan være. Verdier verdt å kjempe for i hver generasjon. Og at det i den striden er noen som ofrer det mest dyrebare de har. Claes Joachim Olsson, Trond Petter Kolset, Kristoffer Sørli Jørgensen, Tor Arne Lau-Henriksen og Tommy Rødningsby er våre brødre og venner. Norge vil alltid minnes dem i dyp takknemlighet. Dere deltar i et viktig oppdrag, men også et farlig oppdrag. Det er derfor Norge har sendt de beste vi har. For mange hjemme kan det være vanskelig å forestille seg hva det innebærer å være soldat i Afghanistan. Dere skal vite at både den militære og politiske ledelsen vet hva dere gjør og vi er fulle av beundring for hvordan dere løser oppdraget. Norske soldater får de beste tilbakemeldinger fra våre allierte, fra afghanske myndigheter og dere nyter stor respekt blant sivilbefolkningen. Og ikke minst: Dere har det norske folks støtte og takknemlighet. Gratulerer med dagen. Ikke rør pappapermen!Linda Hofstad Helleland vil ha Høyres landsmøte med på å fjerne pappapermisjonen. Det vil være et dramatisk steg i feil retning. Å avskaffe fedrekvoten vil være dårlig for barn, dårlig for fedre og dårlig for kvinner. Det vil sette norsk likestillingspolitikk to tiår tilbake i tid. Pappapermisjonen sikrer fedre muligheten til å ha hovedansvaret for sine barn i en lengre periode når de er små. Den sikrer barna like god kontakt med pappa som med mamma. Og den gjør at kvinner stiller sterkere i arbeidslivet, fordi fraværet fra jobb fordeles jevnere mellom unge menn og kvinner. Det er positivt at Hofstad Helleland uttrykker stor tillit til norske fedre og at de ønsker å ta omsorg i småbarnstiden. Denne tilliten deler vi! Vi er ikke i tvil om at et stort antall norske fedre ønsker å ta ansvar også i den første tiden og å dele permisjonen med mor. Vi mener imidlertid at fedrekvoten har vært og er selve forutsetningen for at fedre får denne muligheten. Uten fedrekvoten ville langt færre fedre tatt ut permisjon og de ville tatt ut færre uker enn de gjør i dag. Før fedrekvoten kom i 1993, tok bare 2-3 prosent av norske fedre ut permisjon. Allerede i 1994 hadde tallet steget til 38 prosent. I dag tar de aller fleste fedre med rett, ut fedrekvoten. Det er lite sannsynlig at vi hadde fått denne økningen i fedres foreldrepengeuttak uten den lovbestemte fedrekvoten. Økt fedreuttak er bra for barnet, men også for far og mor. For barna betyr det bedre tilgang til begge foreldrene, ikke minst ved at også far tar ansvar for omsorgen mens barna er små. Dette gir grunnlag for tidlig å etablere god kontakt mellom far og barn. Samtidig som menn tar mer ansvar hjemme, får kvinner bedre mulighet til å delta i arbeidslivet. Med andre ord er fedrekvoten med på å legge grunnlaget for likestilt foreldreskap og bidrar til å øke likestillingen i arbeidslivet. Dette et helt sentrale mål for regjeringen. Om Høyre vedtar å fjerne fedrenes rett til en viss andel av permisjonen angriper de et av de viktigste virkemidlene vi har for å skape mer likestilling. Norge har klart å kombinere høye fødselstall med høy yrkesdeltakelse blant kvinner. Dette har vært mulig blant annet fordi vi har ført en likestillingsrettet familiepolitikk. Selv om Norge har høy kvinnelig yrkesaktivitet, har vi fortsatt utfordringer. Blant annet er det fremdeles forskjeller i gjennomsnittlig timelønn for kvinner og menn. Barn og uttak av foreldrepermisjon betyr relativt mye for å forklare timelønnsforskjellene mellom kvinner og menn. Faktisk kan hele 40 prosent av lønnsforskjellen mellom kvinner og menn i privat sektor føres tilbake til barn. Likere fordeling av permisjon mellom mødre og fedre kan være et virkemiddel for å redusere lønnsforskjellene. Dette bekreftes av en ny svensk undersøkelse, som viser at mor tjener mer når far tar lang foreldrepermisjon. Ifølge undersøkelsen er denne sammenhengen oppsiktsvekkende klar. Hofstad Hellelands forslag vil derfor undergrave arbeidet for likelønn, og skru klokken tilbake også på det området. Regjeringen vil utvide fedrekvoten og gi flere fedre rett til pappaperm. Kvotering er naturligvis ikke noe mål, men det er fortsatt et nødvendig virkemiddel. Uten fedrekvoten ville norske menn stått langt svakere når de møter opp på arbeidsgivers kontor for å si fra om at de vil ta pappapermisjon. Fedrekvoten fungerer som en ”ferdigforhandlet rett” overfor fars arbeidsgiver. Arbeidsgivere er i dag positive til at menn tar ut fedrekvoten. Samtidig viser undersøkelser at menn i stor grad blir møtt av motstand fra arbeidsgivere og kollegaer når de ønsker å ta ut mer enn kvoten. Uten kvoten er det fare for at vi fedre blir møtt med henvisning til at mor kan ta hele permisjonen. Det ville være et stort tilbakeskritt, både for barna og for oss fedre. Det vil også være et stort tilbakeskritt for likestillingen mellom kvinner og menn. Fedrekvoten er svært viktig fordi den markerer at foreldrepermisjonen faktisk tilhører begge foreldrene, og at hver familie må ta stilling til hvordan den skal fordeles mellom mor og far. Det er ikke lenger automatikk i at mor skal ha hele permisjonen, slik det var før fedrekvoten ble innført. For oss er målet et likestilt foreldreskap og et likestilt arbeidsliv. Derfor ønsker vi oss en framtidsrettet familiepolitikk som tar fedre som omsorgspersoner på alvor. Av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken (SV), justisminister Knut Storberget (Ap) og statsminister Jens Stoltenberg (Ap) Økt retur av utlendinger uten lovlig oppholdI dag holdt jeg innledning om integrerings politikk for Oslo Arbeiderparti. Varslet blant annet økt retur av utlendinger uten lovlig opphold. Se talen under, eller les pressemeldingen Økt retur av utlendinger uten lovlig opphold; Dyrt og dårlig eller dyrt og bra?For å lykkes best mulig på Mongstad har regjeringen besluttet at vi må følge en industriell tilnærming til prosjektet. Dette betyr at vi gjør kvalitet og kvalitetssikring viktigere enn politisk fastsatte datoer. Trinn en – med fangst av 100 000 tonn CO2 – vil står klart som planlagt i 2012, mens trinn to krever noe lengre tid. Den kunnskapen vi har nå tilsier at vi kan fatte investeringsbeslutningen i løpet av 2014. Forklaringen på at det er riktig å bruke noe lengre tid på prosjektet er at det har vist seg å være mer krevende enn vi forutsatte. Det er korrekt at selve fangsteknologien er kjent, men anvendelsen av aminteknologi på eksosgass fra kraftvarmeverket på Mongstad er ny. Når våre fagfolk og eksperter sier at vi med å ta oss litt bedre tid kan få et bedre prosjekt, mener jeg det eneste rette er å lytte til det. Mongstad skal gjennomføres. Det står ved lag. At regjeringen bruker 10 milliarder kroner på å realisere byggetrinn en og prosjektere byggetrinn to, understreker at vi står ved prosjektet. Nå er valget å gjøre det dyrt og dårlig eller dyrt og bra. Da velger vi det siste. Teknologisenteret på Mongstad blir verdens største av sitt slag, og innebærer at en beveger seg fra utredningsfasen til en reell bygging av anlegg for fangst av CO2. Anlegget i første steg vil dimensjoneres slik at flere ulike teknologiløsninger kan testes parallelt. Teknologiløsninger knyttet til utfordringer for andre fremtidige gasskraftverkprosjekter vil bli testet og kvalifisert. Et viktig formål med prosjektet er å få ned kostnadene slik at teknologiutviklingen i Norge får en bred internasjonal anvendelse og ikke blir prosjektspesifikk og særnorsk. Vi har påtatt oss et ansvar og skapt forventning. De skal vi innfri. Jeg forstår utålmodigheten. Jeg er også utålmodig på klimaets vegne. Men når målet er å få på plass helt ny teknologi som kan gi et gjennombrudd for håndtering av CO2, er kvalitet og teknologisk suksess viktigere enn å legge all prestisje i tidligere satte datoer. | |||||||||||
Medlem