Gode resultater for norsk skole

Høsten 2007 fikk vi en internasjonal rapport på bordet, PISA 2006, som viste at norsk skole på viktige områder lå langt fra toppen.

I nyttårstalen 1.januar 2008 varslet jeg at regjeringen ville invitere foreldre og skolens folk over hele landet til samtaler om hvordan vi kunne styrke kvaliteten i skolen. Sammen med daværende Kunnskapsminister Bård Vegard Solhjell møtte jeg foreldre, elever, lærere og skoleforskere som ga viktige innspill til regjeringens arbeid. Mange nye tiltak ble lagt fram i en stortingsmelding om kvalitet i skolen samme år, og er fulgt opp i årene etter dette.

I dag kom resultatene fra PISA 2009, som viser at norske skoleelever leser så godt at Norge er blant de ti beste landene i hele OECD-området og vi er nestbest i Norden. Dette er en markant og viktig framgang fra forrige undersøkelse i 2006.

Jeg er stolt av den framgangen vi nå ser i skolen. Det er et resultat av en politikk der vi har satset på tidlig innsats, vektlegging av grunnleggende ferdigheter og tettere oppfølging.

Det er veldig mye som er bra i norsk skole, men vi har også sett at det har vært klare faglige utfordringer. Rapportene som viste at vi lå under gjennomsnittet var et alvorlig varsel. Det tok regjeringen tak i og vi iverksatte tiltak som flere timer i kjernefag, ekstra satsing på lesing og tidlig innsats for elever som sliter.

Samarbeidet med skolen har vært avgjørende for å snu retningen. Det finnes mange dyktige lærere som hver dag gjør en fantastisk jobb i skolehverdagen. Som politikere er det vår oppgave å støtte opp om disse slik at de kan gjøre det de kan best: Å gi ungene våre kunnskap.

Tallene fra PISA-rapporten viser samtidig at vi fortsatt har mange utfordringer i skolen. Vi bør løfte nivået både i matematikk og naturfag og vi må bidra til at flere gutter leser bedre. Det skal vi jobbe videre med. Men dagens PISA-tall er en inspirasjon for det videre arbeidet med skolen, fordi de viser at systematisk innsats virker.

Her kan du lese mer om resultatene

Marianne Aasens blogg

Vist 3767 ganger. Følges av 20 personer.

Kommentarer

Det er bra at det jobbes med den faglige kvaliteten.

Samtidig forsømmes miljøarbeidet ganske grovt. Jeg har vært med på å gjennomføre en undersøkelse som viser at halvparten av lærerne på en bestemt skole er misfornøyde med luftkvaliteten. Mange av dem har fysiske helseplager som de selv tilskriver “dårlig” eller “tørr” luft.

Ryktene vil ha det til at det er tilsvarende forhold ved en rekke steder i landet.
Og da er det opplagt et misforhold mellom hvor store miljøproblemene faktisk er, og hvilke ressurser som settes inn på å finne ut av dette, enn si utbedre det.

Er jo bra at det er bedre resultater for de som kommer inn under skoleverket.
Det er masse ungdommer som faller utenfor fordi presset er større teoretisk for alle linjer. Få tilbake de gode gammle yrkeslinjene, der teori ikke kom på 1.plass, men at praksis og nevenyttinghet kommer først.

Norske elever står på stedet hvil.De er like gode /dårlige som for 10 år siden.Dette viser en stor test på landsbasis.Denne testen er utført anonymt melder dagens BT. Synd at dere skryter av en middels skole,der lærerne får beholde jobben om de mobber elever.På tide å vise resultater etter alt skrytet.

Det kan jeg slutte meg til, men sier i tillegg: Få tilbake den gode gamle, friske luften! (minus røyklukta fra lærerværelset, kanskje).

Eg veldig glad og stolt av regjeringa si satsing i norsk skule, og her ser me dei gode resultata dette fører til. Som Aage Hegge Hansen skriv: luftkvaliteten og andre ting kan bli betre. men eg har full tiltru til at den Raudgrøne regjeringa kjem til å løfte skulen enda eit par(hundre) hakk høgare i åra som kjem!

De norske elevene står på samme nivå som i 2000.Så her blir vi narret av tomprat.

det er jammen godt for oss som hver dag legger ned en innsats for barn og unge at det endelig er noen positive signaler :-)det er det vi trenger for å jobbe videre,ikke surmagede kommentarer og negative holdninger…
keep up the good work fellow teachers:-)

Dere skal få ros når absolutt alle norske barn går ut av skolen med lesekyndig forståelse og mattekunskaper de kan leve av.Skolen burde være ett sted der alle fullfører med glede.

Hørte at skole elevene gjør det bedre nå enn for noen år siden.

Jo, da er vi tilbake på 2000-nivå. Fag har blitt mer viktig – flott! Trøkket har økt for resultater, ikke minst i barneskolen – bra! Bare ikke glem den sosialpedagogiske jobbinga nå da, slik at vi ikke vakler fra veigrøft til veigrøft videre også. Uten trivsel – ingen læring, og omvendt!
Mye tautrekking i dag om æren for framgang for norske elever ved PISA-undersøkelsen. Hyggelig at kunnskapsministeren sender æren videre til skolen og lærerne.

Det er meget positivt at utviklingstrenden er snudd. Det gir inspirasjon til forsterket arbeid og ytterligere optimisme/framgang. Men det er mange fallgruver en må passe seg for i fortsettelsen. Med forsterket fokus på resultater er det en fare for stressproblemer som vil kunne rive grunnen unna forutsetningen for videre framgang, nemlig trivsel som basis for trygghet og motivasjon. Jeg kunne derfor ønske meg et trivselsbarometer paralelt med Pisatestene

Men hva skal gjøres med at elevenes resultater er blant de mest sprikende i Europa?

Skal regjeringen hvile på de flinke elevenes resultater og være fornøyd med å bake inn de svake elevenes prestasjoner i disse for å kunne presentere et nogenlunde spiselig bilde til neste valg?

Hvorfor ikke være ærliig med at vi burde ligget skulder ved skulder med testvinner Finland dersom bare skolevesenet fikk løftet skoletaperne opp på et alminnelig nivå?

Det skrives en del om trivsel ovenfor. Men så vidt jeg vet er det ingen som har interessert seg for hvordan trivselen er rundt på skolene. Ingen har intervjuet elevene om mobbing, gruppepress – eller luftkvalitet, for den saks skyld.

Og så blir det rent for mye masing om kunnskap. De aller fleste lærerne gjør en utmerket og entusiastisk jobb på kunnskapssiden. Kunnskap kan elevene dessuten tilegne seg på nett og i andre media døgnet rundt.

Skolen har en unik mulighet til å lære elevene litt klokskap, og folkeskikk, hvis den vil. Men det står ikke på dagsorden, er jeg redd for.

Ups, nå er du inne på ett sjørt tema Aage :)

Jeg er fullstendig klar over det. Men før eller siden er vi jo nødt til å begynne å snakke om dette. 25% av ungdommen har astma – og utviklingen går feil vei!

Sant det. Det er mye alergi, og en del kommer nok fra dårlig luft. Mange sliter med tretthet og hodepine i løpet av en skoledag.
Når du skriver om oppdragelse, ..det er sjørt ;)

Heia lærere og elever
Dette er veldig bra. Lærerne har slitt med negative kommentarer lenge, selv om de har hatt stor fokus på læringsutbytte for elevene. Vi er på riktig spor.Ellers kan vi også gjøre noe for å møte guttene på deres arena, slik at de gode resultatene også gjelder for dem.

Det bør brukes mer penger på å vedlikeholde skoler

Vi drar i samme retning.

Kjetil skrev: Dere skal få ros når absolutt alle norske barn går ut av skolen med lesekyndig forståelse og mattekunskaper de kan leve av.Skolen burde være ett sted der alle fullfører med glede.

Så i dine øyne har skolen spilt fallitt om 99% gjør det bra og 1% ikke gjennomfører? Regner med at du stiller like store krav til bilmekanikere, bakere og advokater, for ikke å snakke om hjertekirurger og politikere? Det er en umulighet å tro at alle kan gjennomføre med bra resultat. Til det er for mange barn i Norge bortskjemt og ødelagt av voksne – f.eks. voksne som deg som syter og klager og skylder på samfunnet(skolen) for alt mulig og dermed skaper offerroller. Noen unger har bare ikke forutsetninger – genetiske eller miljømessige – til å greie seg i vårt samfunn. Trist, men sant.

Forøvrig er det lite mobbing i norsk skole. Å si noe annet er bare pisspreik. Jeg stoler ikke et sekund på såkalte “mobbeundersøkelser”, hvor blant annet 10% påstår at de blir mobbet av læreren sin. Da er det mange, mange jævlige lærere i Norge. Det er klart at når man har bortskjemte unger, og holdninger som Kjetils med seg hjemmefra, så føler man seg nok mobbet om læreren våger å tiltale dårlig oppførsel eller gi en dårlig karakter på et søppelarbeid.

Norsk skole er dessverre for dårlig, men det er ikke lærernes feil. Det er politikere og foreldres skyld. De har tatt fra lærere autoritet, status og verktøykasse for å holde disiplin og læringstrykk oppe.

Bortimot 30% av ungdommene i norsk skole fullfører ikke.Det forteller at noe er svært galt.Det finnes altformange lærere som mobber eller neglisjerer sin elever.Dessverre! .

Hvis 30% slutter, så er det kanskje noe galt med trivselen i skolen, eller det personlige utbyttet den enkelte føler at hun/han har av å gå der.

At man ikke lærer høviske (skriftlige) omgangsformer, er jo Ø så elskverdig å demonstrere i sitt innlegg. Men det vet vi fra før. Vi vet også fra før at verken “disiplin” eller “læringstrykk” er noe som kan tvinges på noen i det lange løp. Det kalles som kjent “slaveri”, og vil alltid måtte opphøre der hvor sivilisasjonen gjør sitt inntog.

Besynderlig at ingen finner det bryet verdt å intervjue samtlige av dem som slutter, for å finne ut hvorfor de har sluttet. Da ville man finne ut mye mer om årsaken(e), skulle jeg tro.

Norsk skole er dessverre for dårlig, men det er ikke lærernes feil. Det er politikere og foreldres skyld. De har tatt fra lærere autoritet, status og verktøykasse for å holde disiplin og læringstrykk oppe
Den der steningen kan ikke være rett
så nå..etter år med pedagogisk preik, som ble tredd nedover hodene på både foreldre og barn,..så får altså foreldrene skylden.?
Ungene har makta, hvem sin feil er det?..

Jo det er vi voksne, både foreldre, lærere, og pedagoger.

Jeg kenner foreldre som sitter å flirer av at ungene kaller læreren en javla homo. Det var tøfft, og poden på 14 koste seg under pappas beundring.

Men jeg har også opplevd å sitte i en konfliktsiuasjon, der lærerinnene sier
Nei, vi kan ikke fortelle dette til guttens far, fordi han blir så sint av seg Gutten i dette tilfellet drev med mobbing., og skolen var redd for at pappaen til gutten kunne bli for sint.
Gutten har en far som temmelig jordnær, og ikke tollererte slik oppførsel. Det ble dysset ned med prat og klapp på skulderen, mens offret måtte til pedagog.

Det er manko på sunn fornuft!!!

Tae enda ett eksempel. En mamma ble oppringt av en lærerinne. Du må komme, det er noe alvorlig galt med din datter..mentalt.
Mammaen slapp allt hun sto med , og dro til skolen. Datteren hadde sittet å sett i vinduet på noen skyer på himmelen, og da assistenten kom for å vekke henne fra “dagdrømmen” sa jenta,.. Jeg ser på de svarte skyene på himmelen…og så fortsatte hun å jobbe i boka si.

Jenta hadde rett og slett bare sett på noen svarte skyer, og konkludert med at det ble regn snart. Hun var omlag 10 år den tiden…hvor var lærerens innsikt her..jo hun konkluderte med at jenta var ustabil og skyene ble tolket som depresjon, eller noe i den duren…Moren ble sjokkert over skoleverket og den tolkningen.

Jeg tror disiplin og sunn fornuft må på plass, så får heller pedagogene roe seg ned litt. Det er gått for langt.
Unger er flinke å manipulere. Hvis du blir så sint, så sier jeg fra til helsesøster. Ergo tar ikke foreldrene kampen som burde taes, fordi de ikke vil komme i negativ lys fra verken helsesøster eller skole.
Sånn er det bare.

God skole er å se GRO HOLM har lært andre lands lover og skikker—med sitt skaut over hode fra muslimske land—er det for å vise sin kvinnelige underdannighet og respekt. Gro Holm bør kanskje bli lærerinne og lære normenn hvordan Islam skal respekteres—i det kommende norske samfund. Hurra for skaute GRO og hennes underskastende kvinnelige holdninger. Spent på hvor mine synspunkter blir stående på denne siden før vertskapet i ett demokratisk yttrings frihetens land—hi hi

Tror det holder med å få folkskikk på dagsorden :)

Jeg kan være enig i det, men jeg vil presisere at det ikke hjelper å BANKE folkeskikk inn i noen. Snarere tvert om; aggresjonen bare øker, og de destruktive kreftene blir sterkere. En må ikke la seg lure av at aggresjonen er skjult, og kanskje går over i stille selvdestruksjon.
Og hvor kommer så all denne aggresjonen fra? Jo, dessverre, den kommer hjemmefra! De vi har av aggressive og destruktive lærere, for rett skal være rett: det er noen få av dem – er også i sin tid hjemmeavla. Arvesynd het fenomenet i gamle dager.

Enkelte har en tildens til å holde sinne for seg sjøl, til slutt sprekker det i agresjon, og da kan det gå utover uskjyldige.

Jeg snakker ikke om å banke vett i ungene. Men å snakke alvor med dem. Er man foreldre, så er dette også en del av det som følger med, tilrettesnakking og at de får en forståelse og lærer seg empati med andre. Banking var noe de bedrev i mine foreldres barndom, og det er heldigvis forbudt.
Hvem skal lære unger rett og galt, om det ikke starter i heimen? Men også på skolen skal dette læres, men jeg mener det er for mye pjatt og pedagogisk fjas. Det enkle er ofte det beste. Folkskikk, respekt og forståelse for andre, og empati med både andre mennesker og dyr. Så enkelt er det. da kommer resten av seg selv, både ro i klasserommet, respekt for både lærere og foreldre, og mobbing blir minimert.

Hvordan skal skolen samarbeide med en far som " -blir så sint av seg", mener du?

Skal læreren “sladre” til far, så eleven får enda mer juling hjemme?

Skal far tilbys psykologhjelp/sinnemestringskurs?

I det hele tatt, hvordan skal skolen greie å snu en aggressiv utvikling (for eksempel i en mobbesak) til empati uten foreldres medvirkning?

Hvis skolen mener at en elev får juling hjemme, så skal barnevernet kontaktes.
Men det var ikke dette som lå til grunn.
Men det at faren var nulltolleranse ovenfor mobbing. Hvis foreldre ikke får lov til å vite om hvordan ungene oppfører seg på skolen, hvordan skal man da kunne snakke til ungene om rett og galt. Da finner jo ungene også ut, at dette kan vi gjøre uten særlig annen konsekvens enn litt sjenn fra frøken. Denne faren fikk ikke sjangs å snakke til sin sønn om saken, eller gi en konsekvens.
Taperen ble da både mobber og offeret.
Folk som var mobbere i skolen, har i ettertid lurt på hvorfor ingen grep inn å snakket skikkelig, med store ord, for at alvoret skal kunne fattes.
Jeg sier ikke at jeg har oppskrift på en god skole, men jeg har opplevd litt av hvert, og har erfaringer med egne unger, og med flere skoler. Det er ikke alle lærerne som egner seg som lærere, og det er ikke alle foreldre som egner seg som foreldre. Sånn er det bare. Men i hovedsak, så holder jeg enda en knapp på det enkle. Folkskikk, respekt, og empati.

Hvis nulltoleransen viser seg ved at man blir sint, så er det allerede i utgangspunket noe som er galt.

Det jeg påpeker, og kun med utgangspunkt i den sinte faren, som jeg selvsagt ikke kjenner, er at man ikke kan BANKE mobbeadferd eller annen uønsket oppførsel ut av noen. Da blir adferden bare verre, eller går i skjul og arter seg som selvdestruksjon.

En amerikansk undersøkelse nylig (det var på tide den kom, vil jeg si) konkluderer med at barn som får julig (spanking) som små, blir aggressive og VOLDELIGE. Ingen overraskelse for oss som har observert feltet i noen år, men bra at det nå er vitenskalpelig verifisert.

Kortversjonen av min påstand:
Aggressive, fysisk utagerende foreldre er roten til alt ondt, det vil si roten til all f…skap som har med utagerende aggresjon å gjøre, også i skolen.

Det er de voldelige foreldrene som eventuelt bør ha bevisbyrden for at det IKKE forholder seg slik!

Først av alt tar jeg av meg hatten fo debatanten Aage H.H. han forstår tydelig mere enn de fleste av oss.

Til Stoltenberg & co er det stort sett bare en ting å si.
At dere setter på hele flombelysningen på de områdene som er i mindretall og viser fremgang betyr kun en ting. Dere ønsker å skjule alt det dere forsømmer, men dere skal jammen ha sterke pærer i flombelysningen da ja, for mye kan sees selv i det dårligste lys / luft.
Jegkaller det mer falitt enn hva jeg kan kalle det seier.
Men det er vel slikt mange politikere lever av kansje. Dessverre er det norske folk plaget av altsheimer, spesielt i de perioder hvor det er valg

Lærerenes ønsker og vilje til å stadig fylle på mer kunnskap, står noen ganger i kontrast til elevenes muligheter til å skille bagateller fra viktig kunnskap.Et nøkkelord er studieteknikk .Vi må bruke pengene anderledes.Jeg tror vi med fordel kan gi elevene bedre hverdag på skolen ved å gi dem tid for refleksjon og fordypning i arbeidstiden ( skoletiden), og slutte å bruke lekser som begrep.Flere elever kommer da til skolen med ønske om Å LÆRE. Ikke alle mennesker skal bli professorer eller forfattere. Arbeidstiden skal brukes til å utvikle hele mennesket.

I st.meld. nr 31 KVALITET I SKOLEN står det blant annet at lærerne mener de bruker mye arbeidstid som stjeler verdifull tid fra arbeid med kjerneoppgavene. MITT FORSLAG: Gjenninnfør godkjente pensumbøker i alle teorifag på barnetrinnet. Lærerne vil da kunne bruke sin tid bedre på elevene. De nasjonale prøvene kan trekkes ut herfra. Da vil det være kjent stoff for elevene ( ikke slik det er nå hvor mange lærere sier de har probelmer med svarene).

Sørg for at vi har fast sentral arbeidstidsavtale med lærerne. Slik det har vært de siste årene så er det hver enkelt rektor som skal forhandle arbeidstid.

Når jeg har vært sint på mine barn, kan setfølgelig bare snakke ut fra meg selv. Så er det ett sinne som er kontrolert, og som må hentes frem.
Hvis jeg har gjort noe galt, så må jeg kunne tåle at folk blir sinte på meg, hvis jeg ikke tåler det, så har jeg heller ikke lært hvordan man skal forholde seg til folk som blir sinte, og som kritiserer. Allt handler om lærdom. Man skal smake både surt og søtt.
Må presisere at det skal fryktlig mye til for at jeg henter frem sinne, men da er det med rette. Har forsåvidt greid å oppdra dem godt så langt :) Strengt men med kjærlighet. Kan foresten føye til at kjærlighet til unger bør ligge som en grunnstein for den enkle regelen ovenfor.
Da blir det kjærlighet, folkskikk, respekt og empati.

Mange lærere gjør en flott innsats, og har sunn fornuft. Men mange kan ikke lære fra seg.

*Hvordan skal skolen samarbeide med en far som " -blir så sint av seg", mener du?

Skal læreren “sladre” til far, så eleven får enda mer juling hjemme?

Skal far tilbys psykologhjelp/sinnemestringskurs?

I det hele tatt, hvordan skal skolen greie å snu en aggressiv utvikling (for eksempel i en mobbesak) til empati uten foreldres medvirkning?*
Hvis det er misstanke om at pappaen trenger hjelp for sinnemestring, så finnes slike kurs, på frivillig/tvang..for å si det som det er. Noen har ikke lært hvor grensen går, og det er hjelp å få.
Men normalt sett, så blir ikke foreldre så sint at det er til fare for barna, det må man ha i bakhodet. Normalt sett. Så at foreldre kan få lov å vise sinne, når ungene har gjort noe galt, synes jeg er helt greit. Men de må også huske på at når sinnet er lakt seg, så tar man er god samtale, og får på plass noen konsekvenser. Dette er det normale, sånn må det være. Mener jeg.
For å snu en feil trend, eller konflik, må alle inn i bildet. Helt klart.
Har hørt om ett pedagogisk greie, som heter Steg for steg. Allt som heter pedagogikk er ikke å kimse av. Dette redskapet, Steg for steg, tar for seg det meste, og har mye rollespill. Dette for å sette elevene i stand til å lære både empati og ha en fin holdning. Men det er mer, uten at jeg har satt meg skikkelig inn i det. Skal sjekke, fordi det ikke brukes på alle skoler, kun noen, og med godt resultat.

Her er viktige tall angående elever manglende 1648 elever i Oslo-skolen. Hvor er disse elevene?
http://pedleaks.wordpress.com/

Hilsen PEDLEAKS redaktører
Toby Haugen og Christian Beck

Nasjonale prøver: Oslo har et fritak på hele 12 % i regning (hele landet 6 %.Hva vet vi om hva slike prøver da egentlig måler, når så mange ikke deltar?
http://pedleaks.wordpress.com/2010/12/15/nasjonale-pr%c3%b8ver-i-regning-oslo-pa-fritakstoppen-igjen-12-hele-landet-6/

Du Jens, du Jens… Jeg vet ikke om jeg skal le eller grine jeg. Det er jo helt fantastisk at dere får holde på som dere gjør. Frk Halvorsen sitter vel enda i regjering til tross for at hun sa hun skulle gå om ikke alle hadde fått barnehageplass? Fattigdommen skulle vel gå ned og få nye tiltak? NAV skal vel gi raskere og bedre svar? Skolene skulle vel få penger til vedlikehold? Veiene skulle vel bli utbedret? De eldre skulle vel få det bedre?

Når det kommer til fattigdom, les: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10028138.

Når det kommer til NAV: Følgende sto på døra da jeg oppsøkte NAV for å få permisjonspenger (hadde 57,- å gi min lille datter mat for. Hadde jeg ikke vært velsignet med melk i jurene mine, så vet jeg sannelig ikke hva jeg måtte gjort. Jeg levde på grønnsaker for å gi henne næring): “Vi er i syden, vennligst kom tilbake på mandag”.

Når det kommer til skolene: Min lillesøster når ikke de målene hun vil fordi hun ikke får oppfølging som følge av at lærerne ikke har kapasitet.

Når det kommer til veinettet i Norge: Det hjelper ikke å grave opp og grave igjen om man så må grave opp om bare kort tid igjen. Dette kommer som en følge av dårlig planlegging og av mangel på forståelse. Grunnen til dette er at når dere sitter og klapper dere selv på skuldra fordi dere har lagt en plan, så hjelper det ikke å sette planen ut i live 4-5 år etterpå.

Når det kommer til eldreomsorgen: Du har veldig fine dresser som vi får se deg i på TV, men for søtten: Er det ikke i bunn og grunn vi som arbeider og sliter som betaler de for deg? Du kan sitte der som en gammel mann du og godte deg med den supre pensjonsordningen din, for den funker for deg. Du flytter jo tross alt på papir, sier ja og nei, samt drar på utflukter på statens reg… Nei vent: Staten er jo oss andre! Jeg skal tenke på deg når farmor sier at vi bor i et råttent land. Hun har slitt seg gjennom livet med sykdom og arbeid, og hva sitter hun igjen med? Jo, hun lånte penger til å få kjøpt seg ny varmtvannsbereder slik at hun kunne dusje varmen i seg.

Kan ikke med mine fulle fem tro at du ser deg selv i så godt lys at du kan mene at dere holder løfter. Jeg personlig har ihvertfall ikke sett noe til de fantastiske forandringene! Jeg stemte ikke på dere sist, og kommer ikke til å gjøre det neste gang. Kjenner faktisk ingen som stemte på dere heller, så hadde ikke forundret meg om dere driver med valgfusk. Oh wait: De i nord har jo dobbeltstemme fordi de har mindre beboertall der…. Tok deg der også!

Kos deg i jula med ribbe, nytt juletre og varmt hus. Tenker de som ikke har samme luksusen unner deg det!

Det er du (!) som sitter med makten, det er du (!) som kan gjøre noe med livet til befolkningen i Norge. Om du mangler vilje så syns jeg faktisk at du skal gi stillingen din til noen som er den verdig!

Det aller verste synes jeg, er at store deler av ungdommen har astma (26% i Oslo), uten at våre riksmyndigheter, som sitter med nøkkelen til forebyggende tiltak som monner, ikke foretar seg noe som helst. Ja, de erkjenner ikke at problemet eksisterer, en gang!

Få skoleelever inn under Arbeidsmiljøloven…da MÅ plutselig inneklima osv..rettes fort…

Det er en meget god idé!
De er jo allerede omfattet av yrkesskadelovverket, og i den forstand å betrakte likt med arbeidstakere.

Eg var ein gong på ein skulepolitisk debatt med dåverande forholdsvis fersk utdanningsminister Solhjell, i ein nabokommune. Men under debatten tok ein kvinneleg lærar frå min heimkommune ordet. Dette var ein fantastisk dyktig lærar som fleire av mine barn har hatt, og som kunne skape klassemiljø, læringstrykk, respekt, orden og trivsel. Ho gav eit realistisk bilete av sin arbeidskvardag, og etterlyste tiltak frå ministeren: inspirasjon til lærarane og økonomi til kommunane til å vedlikehalde og rehabilitere skulebygg. Ministeren, som hadde starta si tid som kunnskapsminister med å seie at han ville lytte, svara då at han ikkje var kommen for å høyre på syting og svartmaling, og gjekk deretter over på anna tema.

På lokalradioen høyrde eg intervju med ei som skulle skaffe lærlingplassar til elevar på yrkesfag i vidaregåande skule. Ho fortalde at ho kvart år blei oppringt og fekk kjeft, vanlegvis av fedrar, som klaga over at ho ikkje greidde å skaffe ungdommen deira den lærlingplassen han eller ho hadde krav på etter norsk lov. Når ho så fortalde at ingen bedrifter var interessert i å ta inn som lærlingar ungdom med strykkarakter i halvparten av faga og fråvere frå skulen i vekes- og månadsvis, brukte dei å roe seg ned. Og så spurde dei om det var slik med deira ungdom, og korfor ingen hadde informert dei om det før, så dei kunne prøve å hjelpe ungdommane sine. Men det har skulen ikkje lov til å gjere når ungdommen er blitt over 18 år.

Skulelei ungdom skulle fått opplæring på arbeidsplass i staden for i ein teoretisert skule. Så kunne dei komme tilbake og ta teoretisk utdanning seinare, viss dei vart motiverte for det. Viss ikkje kunne dei bli i det arbeidet dei var opplærde til. Ein dyslektisk ungdom fekk beskjed frå klasseforstandaren sin, som det heitte i dei dagar, at når han slutta i ungdomsskulen kunne han ta seg ein tur ned på sosialkontoret og snakke med dei som jobba der, for det var der han kom til å måtte hente inntekta si i framtida. Han dugde verken til å ta utdanning eller til å passe eit arbeid, fekk han høyre. Så han gjekk og fekk seg arbeid på ein bensinstasjon i eitt år, utdanna seg deretter til eit praktisk yrke, og dreiv eige firma i mange år før helsa tvinga han til å ta omskulering. Vi menneske er veldig forskjellige, både elevar, lærarar, foreldre og politikarar. Av og til blir ein forundra over kva somme får til, andre gonger over kva andre ikkje får til.

At det går an i dagens opplyste samfunn, å se alt med “røde briller”, uten å ha en selvstendig mening, uten selv å tenke igjennom alt som AP serverer fra sentralt hold, å bare svelge det rett ned, uten å tygge selv, og så godta det ukritisk som “spisbart” er helt utrolig.

Vi har så absolutt ikke en god skole, det blir så godt som ikke stilt krav til elevene, og undervisningsopplegget blir stadig forandret og skiftet på, slik at det er bare et surr. Nedgangen begynte for alvor, da Hernes “styrte” skolepolitikken, og siden har en snudd på,og snudd på, for å prøve finne en løsning, uten å lykkes.
Når svært mange elever aldri lærer å lese ordentlig, så er det jo innlysende (ikke for de rødgrønne) at eleven mister både mulighet og lyst til å ta til seg læring. Når alt som elevene skulle “lagret i hodet” blir lagret på pc i stedet, så har ikke eleven lært noe særlig annet enn å trykke på knapper, og stiller hjelpeløs uten å kjenne basislærdommen både i det å lese og å regne.
Jeg nekter å tro, at elevmassen er dummere i dag enn da jeg selv gikk på skole, heller tvert om. Men vi hadde respekt for lærerne, og skolens betydning for vårt videre liv som voksne. Ikke kom med flere påstander om at norsk skole er god, dere lurer ingen andre enn dem som tenker på samme måte som dere selv.
Hilsen en gammal lærer.

No er det ikkje heilt svart i skulen heller, der er mange flinke lærarar og mange flinke elevar i norsk skule. Der er mange flinke foreldre også, i kulissane. Ein eller annan stad i pedagogisk litteratur fann eg ein påstand om at den obligatoriske skulegangen i ein godt fungerande skule maksimalt kan bidra med 25% av læringsutbyttet dei 12 – 13 åra frå barna startar i første klasse til ungdommane forlet vidaregåande skule. Tre fjerdedeler av det dei lærer i denne tida lærer dei utanfor skulen, hevda vedkommande skribent.

Eg veit om at det innanfor norsk næringsliv finst folk som har vore utdanna i nyare tid og som er svært dyktige i det dei held på med. Norske bedrifter leverer og monterer eigenutvikla teknologi over store delar av verda, og norsk kompetanse er etterspurd vidt og breitt. Før var lese- og skrivesvake elevar rekna for å vere dumme, no er dei gjerne bedriftsleiarar og innovatørar. Men det er altfor mange som dett igjennom og hamnar på utsida av det gode selskap på grunn av ein overteoretisert og altfor lang pliktig skulegang. Og det finst ein del lovpålagt kvalitetssikringsarbeid som stel arbeidstid i skulen utan å gi elevane den hjelpa dei treng. Og det finst ein del elevar som ikkje tek mot den hjelpa dei kunne få, fordi dei ikkje gidd å gjere ein innsats sjølv, men også fordi dei får eit syn på seg sjølv som taparar i kampen om karakterar og status. Mykje fungerer, men der er også eit stort forbetringspotensiale.

Samt at FAU ved skolene bidrar til rett fokus på forholdene ved skolene, Arnar.