Teoretisk kunnskap er viktig. Men all forskning viser at det beste utbyttet får man når man lærer å kombinere venstre og høyre hjernehalvdel. De kreative fagene som forming, sløyd, håndarbeid, tegning, drama og musikk er også viktige. Det later det til at dagens skolepolitikere har glemt.

Ikke minst er de kreative fagene viktige for å skape trivsel. En alt for teoretisk skole med pugging og stort leksepress i de fleste fagene, kan føre til at mange barn og unge blir skoletrøtte.

Det er over 40 prosent uten lærlingplass i Østfold, Det er en av årsakene til at mange avbryter påbegynt utdannelse. Det må jobbes med at de som tar fagutdannelse skal få lærligplass i en virksomhet. Ta samfunnsansvar og tilrettelegg for dette!!!

Jeg ønsker mer estetikk i grunnopplæringen og lurer på hvorfor ikke estetisk forståelse er en del av basisferdighetene. Musikk og kunst og håndverk er redusert til fag “som det ikke er så farlig med”. Hele den offentlige debatten dreier seg i dag om norsk, matematikk og engelsk i stedet for dannelsen av det hele mennesket, noe som synes å overføres til “hvis vi bare får mer tid til å presse kunnskap inn i elevens hode, så kommer vi til å få det til”. Men en kan jo spørre seg selv – hvis man som elev ikke opplever mestring i et fag, som for eksempel matematikk, er det da sikkert at løsningen på problemet er å gi mer undervisning i det faget. Da ender man kanskje opp med lavere mestringsfølelse. Men denne eleven kan kanskje oppnå mestring i andre fag, som for eksempel gym, musikk, kunst og håndverk. Og suksess avler vel suksess?
Jeg er ikke imot basisfagene, men jeg føler at skolen er i ferd med å gå i en retning der vi kun lærer norsk, engelsk og matematikk. Og kanskje ikke det engang.

Det positive er at det ikke skal reformeres mer de neste 4 årene. Men betyr det at vi ikke kan øke timeantallet i kreative og praktiske fag?

Spaniaposten’s nyhetsbrev test
Snusk ved norske skolen i Spania
Sjekket litt i saken. Rojales skolen drives jo av en stiftelse, men Norske myndigheter sier idag (nov 2009)at de ikke har behandlet søknaden og dermed at det er foreldreforeningen APA (foreldrene sin organisasjon) som mottar all støtte fra Norge. Selvfølgelig er det Terje Engdahl som er leder også i Foreldreforeningen APA. Sikkert ingen valg eller informasjon de siste årene. Tror det er 25 måneder siden foreldreforeningen hadde årsmøte/styremøte. Ikke rart det, nå som han er blitt evigvarende president i stiftelsen. Rektor Signy Mynkeby er visst også blitt evigvarende styremedlem i den nye stiftelsen. Ingen av disse 2 personene har ikke barn på skolen og er dermed ikke medlem i foreldreforeningen APA. Dette må de jo være klar over, men har vel valgt å holde en lukket munn om dette. Ikke så rart når man her snakker om mange millioner, som faktisk tilhører barna og deres foresatte. På norsk kalles vel dette ran.
Skolen må ha gode kontakter hos Norske Myndigheter. Ryktene sier at skolens ledelse er i nær familie med en av statsrådene. Visst dette er riktig er det jo ikke rart at skolen har hatt besøk av Stoltenberg, Jagland og Storberget. De skulle bare ha visst hvordan barna og foreldrene har blitt lurt trill rundt

Av Anonym1 (not verified), den 3 Nov 2009 – 19:03svar..
dnsr
Ser at FAU har samlet inn til aktiviteter. Tenk hvis foreldrene viste at skolen hadde ca 15 millioner norske kroner på kontoen. Pengene tilhører egentlig elevene og foreldre, men er visst nå overført til en stiftelse hvor medlemmene er valgt for livstid. Foreldre samler inn, mens andre sitter på en betydelig pengesekk. Evigvarende personlig president er Terje Engdahl. Mannen som sa til alle foreldre at skolen måtte omgjøres fra foreldreforening til stiftelse. Ingen fikk vite om alle millionene, at man ikke trengte denne overføringen, at dette ikke var forhåndsgodkjent av Norske myndigheter, at han selv skulle bli evigvarende president, at ingen foreldre i fremtiden skulle få stemmerett. Hvis noen hadde satt seg inn i denne saken så ville man fort finne ut at dette er et regelrett “ran” fra barna.

Av Anonym1 (not verified), den 28 Okt 2009 – 19:38svar..
Snusk ved norske skoler i spania
Ja dette var desverre ikke noe nytt for oss som har hatt barn ved norsk skole her. Er mye blant annet økonomisk snusk i millionklassen ved norske skolen i Alfaz del Pi…

Jeg foresår dere tipser Fylkesmannen i Oslo, om dette.. Det er de som er kontrollmyndighet for de norske skolene i utlandet!

http://www.fylkesmannen.no/fagom.aspx?m=19203

Vi måtte gi opp skolen der og flytte.

Marianne

Av Marianne (not verified), den 29 Okt 2009 – 15:53svar..
Kommenter denne saken:
Ditt navn: G.W.T.Klipp fra Spaniaposten

Mindre klasser.

Jens Stoltenberg, hva med å gi hjelpepleiere videreutdanningsmuligheter? De er ikke eksisterende i dag. Hva med å bremse sykepleieres innflytelse og makt i helsevesenet vårt? En innflytelse som blokkerer hjelpepleieres muligheter.
Sykepleiere som hjelpepleieres ledere har vært en tragedie. Det vises på rekrutteringen. Det burde få dere til å tenke at rekrutteringskampanjer må til for å lokke ungdom til å starte på en heleseutdanning på videregående nivå. Til og med det virker dårlig. Jeg må bare si takk og pris.
Så lenge sykepleiere har makt over faget, monopol på de stillinger de vil ha – den makten overstyrer alle gode intensjoner politikere har. Så lenge NSF er som en statsmakt må alle vi andre åpne lommebøkene, godta at den billigste arbeidskraften i sykehusene våre skvises ut. Godta at sykepleierbyråkratiet blir svulmende stort. Godta at sykepleiere setter dagsorden for andre profesjoners yrkesliv og muligheter eller mangel er vel et riktigere ord.
Eldreomsorgen og tunge sykehusavdelinger vil lide under dette i fremtiden, men sykepleiere tar ikke selvkritikk for manglende samfunnsansvar. De har mer enn nok med å mase om mere penger, makt og posisjon. En usmakelig skue.
Jeg skulle ønske legene kunne bli min leder i fremtiden.

Syns dette ble for generelt. Høyre kunne sagt det samme om de hadde sittet i regjering. Vil gjerne høre mer spesifikt om hvilke tiltak som skal settes inn for å oppnå disse tre hovedmålene.

Hvorfor trekkes det ikke noe fra – når noe legges til (for stakkars læreren). Dette forringer jo problemet og gjør definitivt skolen dårligere. Tror politikere virkelig at skolen og læreren blir bedre om dem får flere timer med undervisning(færre planleggingstimer). Jeg synes synd på læreren (som er altfor pliktoppfyllende). På et tidspunkt, på vår skole, skulle vi begynne med læringsstiler, innføring av læringsplattform, mappearbeid, coaching, bli kjent med kunnskapsløftet samt nye læreverk i forbindelse med denne og på toppen av det hele skulle lærere få et kunnskapsløft og ble sendt på kurs hit og dit. Jeg tror at med færre i klassen, noe mindre undervisningstimer i grunnskolen samt å konsentrere seg om en ting om gangen når det gjelder skoleutvikling får vi en mye bedre skole! Jeg sier det igjen: stakkars stakkars lærere og ikke minst ELEVENE!!!

Serien * Blanke Ark* viste med all tydelighet hva som bør gjøres mer av i skolen. Mer tilrettelegging for læring på individuelt nivå. Mer læring via lek, praktisk læring. Få Blanke Ark prosjektet ut til alle skolene og vi vil oppleve flere glade barn og unge som lærer med glede! Få leksehjelp ordning på plass ved samtlige skoler og vi er på god vei til en riktig god skole for alle! Flere lærere og ferre elever i klassen vil bedre kraftig på støy og uro som preger skolene idag.

Teoriene om læringsstiler har vært kjent og brukt i norske skoler i mange år. En lærer og et faglig team som jobber spesielt med 8 elever i tre utvalgte fag er en fjern drøm i norske skoler. Økt lærertetthet, bedre tid til planlegging og bedre mulighet for faglig påfyll og jobbing i team er viktige nøkler for å sikre tilpasset opplæring.

Dette var egentlig alt for svakt fra AP: Skuffet over å lese svake hovedmål. Jeg savner ambisjoner og målene. Ønsker AP å vinne neste velg , er det på tide å gå egne veier. Slutt med å gå rundt grøten. Hver spesifikk , tenk kortsiktig og langsiktig. Forteller deres medlemmer og ikke medlemmer dette !

Tanken er fin og dette vil fungere i noen kommuner. En av utfordringen norske skolebarn står overfor er at den lokalpolitiske vilje til å prioritere skole i mange tilfeller er svært svak. Skolen blir ofte salderingsposten når budsjettet skal balanseres. I mange kommuner er man kommet dit at det kun er lovpålagt grunnresurs igjen. Spesialundervisning kuttes over en lav sko. Hvordan skal vi da klare målet du har beskrevet Jens? Regjeringen kan ikke lenger tillate at lokalpolitikere skaper store forskjeller i skolenorge. Rike kommuner (ja, det finnes noen) kan holde et godt nivå på skoledriften sin – der alle får sin tilpassede undervisning. I andre kommuner lider både de som har krav på spesialundervisning, og de som greier seg godt. Jeg påstår at vi allerede har et klasseskille i Norge grunnet dette. Hvilken løsning velger du Jens – øremerkede midler til skolen eller at staten tar over ansvaret for skolen? Dette må løses før vi kan klare dine mål!

God stemning mellom statsministeren og lærerne
Stemningen var god da statsminister Jens Stoltenberg (Ap) møtte delegatene på landsmøtet i Utdanningsforbundet onsdag.

Av: NTB 05.11.2009
Tips en venn!

Landsmøtet svarte med gjentatt applaus, og avgående leder Helga Hjetland sa at forbundet er godt fornøyd med regjeringen og at den nyter stor tillit.

– De som sitter her er dine kjernevelgere. Det er oss du skal passe på hvis du skal bli gjenvalgt en gang til, oppfordret Hjetland.

Verdiskaping

Statsministeren kom ikke med nye konkrete løfter til lærerne på landsmøtet i Lillehammer, men han slo fast at det er enighet i regjeringen om at antallet lærere i skolen skal økes.

– Det skal vi gjøre gjennom å gi mer penger til kommunene og gjennom endringer i opplæringsloven, sa han. Det forberedes nå en lovendring der det vil bli fastsatt en maksimal grense for antall elever per lærer og per skole.

Stoltenberg slo fast at det som skjer i skolen er en viktig del av verdiskapningen i samfunnet. Han trakk fram flere eksempler på at det er vanskelig å si hvilke næringer vi skal leve av om 30 – 40 år.

– Vi skal være varsomme med å si hvilke bedrifter og produkter vi vil ha. Men det vi kan si sikkert, er at hvis vi er gode på utdanning og kunnskap, så er vi gode til å skape verdier i framtida. Det dere gjør, er det viktigste bidraget til kunnskap og utvikling i dag og i framtida.

– Skape og dele

Jens Stoltenberg framholdt at skolen både skaper og deler verdier.

– Det er en selvfølge for oss å ha en skole der alle kan gå, uavhengig av sosial og økonomisk bakgrunn. Men det er få land i verden der det er en selvfølge, sa statsministeren.

– Det å bygge ut utdanningsnorge – der dere er byggmestrene – har vært et av de største sosiale utjevningsprosjekter denne nasjonen har gjennomført. Det har gitt et avgjørende bidrag til å utjevne levekårene.

Mimrestund

Statsministeren innledet sitt foredrag med å si at han alltid har vært opptatt av skolepolitikk, like siden han som 14-15-åring begynte med det i AUF der han ble utdanningspolitisk leder.

Han tok en liten mimrestund sammen med salen der de fleste har vært gjennom de samme utdanningspolitiske endringene som Stoltenberg har engasjert seg i.

– På 1970-tallet var jeg veldig mot karakterer og for elevenes demokratiske rettigheter. Blant annet at de skulle skrive meldinger selv så de kunne være borte så mye de ville, sa en munter statsminister som beroliget forsamlingen med å legge til at mye av det han mente sterkt på 1970-tallet, det mener han ikke lenger.

(©NTB)

Kommentarer til artikkelen
Barnehage / skole kontra sykehjemmene av Anja Hansen 05.11.09 19:01
Dette er flott. Likevel merkelig at skolen og barnehagene kommer før sykehjemmene (de syke) -med denne normen. – Ikke til å tro!

Jens, ikke glem oss – Hjelpepleierne, selv om Helga her prøver på en flørt. :) Ved valget gikk flørten -også til partiet Høyre. Vi sto fast!

Sitat:" De som sitter her er dine kjernevelgere. Det er oss du skal passe på hvis du skal bli gjenvalgt en gang til, oppfordret Hjetland."

Min mening er at det bør gjøres noe radikalt med Yrkesfagene – Mekaniske fag, Byggfag, Elektriske fag og Rørleggerfag der dropouten er forholdsvis stor.

Det er etter min mening og erfaring (Mekaniske fag) ikke det minste rart, ettersom den teknologiske utviklingen går langt raskere enn skoleplanene klarer å omstille seg.

Når det gjelder mekaniske fag kan jeg veldig godt forstå at ungdommen mister interessen og ikke klarer å se vitsen i å stå å file på en jernkloss når det finnes maskiner og dataprogrammer som klarer dette på bare noen sekunder og da med en nøyaktighet på 1/1 000 000 millimeters avvik.

La dem fortest mulig få lære disse avanserte dataprogrammene, simuleringsprogrammer osv…Gjerne allerede på Ungdomsskolenivå

Prøveprosjektene med mer arbeidspraksis og 1 dag skole pr uke er nok veien å gå på det området, samt gi bedriftene som tar imot “lærlinger” den økonomiske støtten det koster å ta imot disse “Lærlingene” Det må selvsagt følges opp med strenge kvalitetskrav til hva “Lærlingen” skal ha tilegnet seg av forventet progresjon i læringen underveis slik at ikke disse bare blir brukt som “gratis” håndtlangere.

Bare noen strøtanker.
Mvh Hilde Ness

Hilde N, slik er det også i helsefag på videregående. Yrkesfag taper – de klarer ikke konkurrere i arbeidslivet. Det sendes stadig signal fra denne delen av utdanningssystemet. Er det ikke snart på tide å ta dette på alvor? Eller skal videregående yrkesopplæring bare bli et tilbud til skoletrette elever som ikke klarer konkurrere på et annet nivå – altså en sovepute for myndighetene?

Dette er en protest mot nynorsk i skolen, og jeg vil bare si at det å lære mennesker som bruker bokmål nynorsk, eller omvendt, er en utrolig dårlig bruk av de ressursene man har.

“Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv.”
Når vil jeg få bruk for nynorsk? Det er kun så og så mange prosent som skal skrives på nynorsk i landet vårt, og det er nok av folk som skriver på dette målet, så hvorfor skal jeg kunne gramatikken til nynorsk? Hvordan kan det hjelpe meg i utdanning og arbeidsliv? Hadde jeg ikke hatt mer bruk for litt ekstra belæring i nasjonale språk, som engelsk, spansk, tysk eller fransk? Dem kan jeg ikke forstå uten å lære gramatikken. Nynorsk, det forstår jeg.

“Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring med kompetansebevis som kan anerkjennes for videre studier eller arbeid.”
Jeg er selv vgs elev, og jeg sitter nå i en time hvor læreren min bruker verdifull læringstid på å belære oss om parverb i nynorsken. Hele greia med at vi blir tvunget til å kunne nynorsk får meg til å ville slutte skolen i protest. Nynorsken kutter ned motivasjon med mange unødvendige hakk, og jeg kan love deg at jeg ikke bare snakker for meg selv.

“Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring.”
Dette er noe som er utrolig viktig. Men nynorsken ødelegger manges selvtillit, rett og slett fordi det er vanskelig. Hvorfor skal vi terpe på en skrivemåte vi aldri kommer til å bruke, når så mange sitter å såvidt greier å skrive på sitt eget mål? Det er ikke bra for mestrningsfølelsen når en ellers flink student som ligger på 5’ere i alle fag, får en 2’er i nynorsk. For ikke å snakke om dem som ikke mestrer skolen så veldig godt fra før av.

Du har sikkert hørt alt dette før, men jeg er bare så rasende forbanna på hele opplegget, og jeg kan ikke sitte å klage uten å la noen som faktisk kan gjøre noe med saken, få vite hva jeg mener. Og jeg lover deg, jeg er ikke alene, det vet du kanskje. Kan du i det hele tatt gi med tre gode argumenter på hvorfor nynorsk er obligatorisk? Kan du motargumentere disse punktene med noe sterkere, og som gir mer mening, så skal jeg la saken være. Ellers gjør du en flott jobb som statsminister og alt det der. Men vær så snill, få bort nynorsken før jeg gir opp hele utdanningen i ren frustrasjon!

bra

Til og med en 8 åring kunne sakt det samme Jens. Må si jeg mister troen på deg og savner en visjon her.

Hei veldig bra det blir tatt tak i det med skole. Alt for mange har detti utenfor for å si det på mitt mål. Jeg har vært heldig med tre barn som er voksne som etter slit hang med og er voksne i dag. Selv tok jeg generell studiekompetanse i voksen alder. Lærerene vi hadde der burde vært lærer på en barneskole for barn under utvikling. De gikk grundig til verks og gav seg ikke før den enkelte forstod hva vi satt igjen med. Når jeg ser rundt meg i dag som 50 åring så har mange hoppet av etter ungdomskole eller før for de har mistet tråden. I dag er mange i rusmiljø og andre har fått legediagnose ADHD som er et samlebegrep av mye. Det som er ekstremt viktig er at hvert barn får lære å kjenne den voksne som skal være lærer og få tillitt og samt det motsatte at læreren kjenner eleven også i andre situasjoner utenfor teori. Det må skapes et tillitsfofrhold og hvorfor ikke bruke tid og krefter og besøke elevene hjemme for der kan en og kartlegge hva de sliter med av lekser. Læreren blir kjent med foreldre osv. Det blir en helt annen setting enn å sitte blandt masse elever og føle seg dum, eller bli kalt inn og føle seg mindreverdig på et kontor alene med læreren. Samt foreldre kan slappe av og prate med læreren i sin egen stue med en kaffekopp. Praten vil ikke bli så anstrengt og lærer og elev blir kjent i en helt annen setting. Jeg tror det tillitsforholdet vil og skape gode venner blandt elever for da blir de behandlet likt. De slipper å stå redgjøre hvorfor jeg var hos på lærerkontoret. Undervisningen må og legges opp som toveiskommunikasjon på de tyngre fagene. Lærer og elev må være trygge på at de ikke har mistet tråden. Jeg synes personlig at alt for mange får diagnose ADHD. Men mister de tråden..mister de konsentrasjon og interesse og blir rastløse. Noen fortvilet og vi vet hva som skjer i puberteten. Hormoner løper løpsk og da kommer og mange ord ut av munnen hvor alt er teit og dumt og foreldre og lærere idioter..
Tillitt i fra dag en og empati.

Jeg skulle gjerne likt, som mange andre, å se konkrete visjoner fra Jens. Det jeg kunne ha ønsket større fokus på i skoledebatten, er lærerevaluering. AP oppgir ikke sitt standpunkt i denne saken, noe jeg antar betyr at de ser negativt på det. Men her savner jeg litt argumentasjon. Få høre, Jens, hva synes du?

Hei.
Jeg ser dere snakker om å satse på skole. Super bra.
Men i Porsgrunn vil politikerene sende våre 5 åringer med båt, buss og flytte funksjonshemmede barn til et miljø som de ikke kjenner. Jeg trodde at trygghet er et viktig element i barns oppvekst. Men det ser ut som om jeg tar feil.

Representantskapet i Porsgrunn Ap vedtok på sitt møte lørdag med 23 mot 13 stemmer å gå inn for formannskapets innstilling i skolestruktursaken i Porsgrunn.

Siden AP i tillegg har for vane å binde sine representanter i alvorlige saker, rykker dermed skolenedleggelsene i Porsgrunn et alvorlig skritt nærmere. Avgjørelsen skal tas på bystyremøtet 12. november.

Jeg er selv elev ved Skeisvang Videregående Skole og har gått gradene gjennom det norske utdanningssystemet som innebærer barneskole (Austrheim Skole), ungdomsskole (Haraldsvang Skole) og nå da videregående skole. Jeg ønsker selv å bli lektor innen geologi og skal forhåpentligvis til Universitetet i Bergen til neste år.

Hva elevene opplever fra skolebenken mener jeg er et av de viktigste kildene for å finne måter til å forbedre dagens norske skoler. Ting jeg personlig har opplevd er at mange lærere ikke nødvendigvis sliter med den faglige kompetansen, men heller den pedagogiske. Flere lærere jeg har hatt har både meg selv og mine medelever opplevd at besitter utrolig mye kunnskap, men de sliter med å videreføre denne kunnskapen til sine elever. Dette medfører at mange timer blir forvirrende og etterhvert kjedelige, noe som går ut over elevens læring. Dette er en av hovedgrunnene til at jeg mener at ett av punktene i regjeringens skolepolitikk burde være å forbedre den pedagogiske læringen til lærere. Dette er mennesker som skal sikre den kommende generasjonen. Da holder det ikke med faglig kunnskap, de må kunne undervise også. Det er det vi betaler dem for, da må de også vite hvordan de gjør det mest mulig effektivt.

En annen ting som jeg reagerte på under valgkampen var at mange snakket om at de ville ha flere og bedre lærere. Deres idé om hvordan de ville gjennomføre dette var gjennom å gjøre læreryrket mer attraktivt samt øke inntakskravet ved universiteter og høyskoler. Jeg høyere inntakskrav ikke er riktig middel for å nå vårt felles mål om flere og bedre lærere. Grunnen til at jeg mener dette er grunnet at vi idag utdanner lektorer innen matte, geografi, historie og kroppsøving hver for seg. Allikevel blir idag en potensiell lektor innen mattematikk vurdert bl.a. på grunnlag av hans karakter i kroppsøving og motsatt. Jeg er enig i at vi må strebe etter et opplyst samfunn hvor flest mulig kan mest mulig, men spørsmålet er om dette målet skal overgå målet om gode lærere innen deres egene valgte utdanningsfelt. Jeg vet ikke hva dere gjør rundt om i resten av landet, men her i Haugesund går vi til matte-læreren vår når vi har et matte-spørsmål og til gym-læreren vår når vi har et kroppsøving-spørsmål.

Dette er selvfølgelig min personlige oppfatning, men min konklusjoner er ihvertfall at jeg mener den karakteren man går inn på et universitet/høyskole med burde ikke være den man gir mest oppmerksomhet. Det er den karakteren man går ut med som forteller om man er en god eller dårlig lærer.

Morten Norvik Hovland har et godt argument i denne debatten.

Pedagogikk, det er fagverktøyet til oss lærere. Det holder ikke med at vi har høyt faglig nivå. Det essensielle er at vi har en pedagogisk utdanning. Det er for lite pedagogikk i dagens lærerskole. Fagplanene burde inneholde mer sosial- og spesialpedagogikk. Viktig at vi ser eleven der eleven er, ikke der eleven burde være. Viktigere at det blir satt mer fokus på hvordan vi utfører pedagogisk arbeid, enn å ha fokus på at elevene kan lite.

Utenfor skolen finnes et hjelpeapparat, ofte kommer de for seint på banen. I mange tillfeller er det et overgrep at barn/unge må vente for lenge før de får spesial hjelp. Mange blir ikke sett og får aldri hjelp. Noen av disse mislykkes på videregående skole og senere i arbeidslivet. Tror det er lønnsomt for landet dersom lærerskolene får mer pedagogikk i fagplanene og det blir satset mer på hjelpeapparatet (Bup og PP-tjenesten) slik at de kan være mer tilgjengelig.

Hva med høyere utdanning? Under valgkampen hørte jeg ikke et ord om studenter, som om vi var et ikke-eksisterende folkeslag.

Dere sier dere gjerne vil gjeninnføre fulltids-studenten, men økonomisk sett er dette nærmest en umulighet. Arbeidsmarkedet i Norge skriker etter ingeniører, spesielt innen realfag, men dette er tøffe utdannelser som krever full studiekapasitet. Mange velger å ikke utdanne seg av den simple grunn at de ikke har råd.

En sosialklient har idag faktisk mer å leve for enn en student. Dette er i mitt syn relativt dårlig motivasjon, og dere trenger oss!

I Arbeiderpartieta program heter det at man tror på en felles skole for alle. Likevel legges det ned stadig flere skoler rundt om på bygdene,og foreldrene ser seg om etter private løsninger. Det er bl.a. tilfelle i min heimbygd, Hedalen i Valdres (Sør-Aurdal kommune.) Skal man følge innstilling fra kommunestyret, inklusive de fleste av Arbeiderpartiets representanter, vil ungdomsskolen i bygda bli lagt ned, og elevene vil få tre timers bussing hver dag. Like ens er situasjonen flere steder i Valdres og rundt om i hele bygde-Norge. Er denne sentraliseringa bevisst politikk fra Arbeiderpartiets side?

Et godt spørsmål, Eldor. Men nei. Det står i programmet vårt for denne stortingsperioden at vi skal bidra til omstilling i lokalsamfunn med særskilte utfordringer, men ikke at det innebærer å legge ned lokalsamfunn. Det står også at det er behov for forandringer i kommunestrukturen, at endringer i dagens kommuneinndeling er nødvendig for å sikre funksjonelle og bærekraftige kommuner. Da snakker vi om frivillig sammenslåing mellom kommuner og ikke sentraldirigering av hvordan din kommune skal se ut innvendig. Det er det langt på vei kommunen selv som bestemmer, og fylkeskommunen.

Jeg vil tro det du tar opp er et resultat av sentralisering innenfor din kommune og fylkeskommunen, fordi man ikke klarer å få balanse i budsjettene sine. For lite penger til grendeskole der pengene kan brukes på andre områder. Og jeg vil tro at det er et resultat av at dere er for få barnefamilier i Hedalen med barn i skolepliktig alder til at det er økonomisk mulig å opprettholde grendeskolen. Jeg vet ikke hva Arbeiderpartiet lokalt hos dere mener om dette, men jeg ville stilt dem spørsmålet om hva de mener om det. De skal ha et program for Arbeiderpartiet for denne kommunevalgperioden både for kommunen og fylkeskommunen din tror jeg. Sjekk ut det.

Det finnes folk i Auf i Oppland som jeg vet kjemper for denne saken. Hør med kommunepolitikerne på kommunehuset, arbeiderpartifolk i fylkeskommunen, eller ring Oppland Arbeiderparti og Auf i Oppland, så får du bedre svar enn fra meg om hva som må til.

En liten rettelse. Jeg ser nå at du skrev at det er flertall for nedleggelse i kommunestyret. Ta allikevel kontakt med lokalpolitikerne :-)

Jeg vet at man i enkelte lokalsamfunn i Norge har skaffet folk til bygda utenfra for å opprettholde bosetning nok til bygda. Litt som i TV-serien Himmelblå. Jeg kjenner ikke saken hos deg lokalt skikkelig nok, men tror vel løsningen for avfolkningsbygder ligger mye hos dere som bor der. Rett og slett at dere blir mange nok og finner gode måter å utvikle stedet på.

Takk for svaret,Øyvind. Det er ikke bare-bare å øke folketallet. Sør-Aurdal kommune krøp så vidt over 3200 innbyggere (3204)og tapte statstilskudd pga. det. Jeg forstår at vi må prøve å arbeide lokalt, men jeg tror ikke hele svaret ligger i de avfolkningstruede bygdene. Skolenedlegging er dessverre en landsomfattende trend, og jeg er redd Regjeringa og Arbeiderpartiet sentralt må bære en stor del av ansvaret om man ikke legger om politikken.

Hei

Jeg trodde at vi lever i et fritt samfunn som har ytringsfriheten! Min kommentar som heter Krokodillen gråter for sine ofre har blitt slettet fra siden ved vertene til Jens Stoltenbergs blogg! Jeg oppfordrer at alle blir medlem i sonen kamp mot rasisme og diskriminering slik at de kan lese noen ting som inneholder imot rasisme og diskriminering!

Nechirwan, jeg har ikke noe med slettingen av ditt innlegg å gjøre. Men … den hang ut person i en konflikt du er/har vært i, og hadde ingenting med denne tråden å gjøre. Jeg advarte deg om det. Så ikke trekk rasismekortet. Alt du opplever her i verden har ikke med hvor du kommer fra å gjøre, eller hvordan du ser ut.

En god skole kjennetegnes ved at kunnskap, mestring og erkjennelse står sentralt. Det sosiale blir også bedre når skolen har et solid faglig grunnlag som gir elever en følelse av å utvikle seg i kunnskap og forståelse.

Det synes om om dere er på god vei nå med skolepolitikken nå. Vær ikke redde for å innføre karakterer på lavere årstrinn heller, det er ikke dramatisk at unge mennesker måler seg selv mot hverandre. Altfor lenge har det hersket en forestilling om at det har vært skadelig med formell vurdering via karakterer, men dette er feil. Både i idrett og i skolen øker motivasjonen når det er et konkurranseelement til stede. Deretter er det opp til undervisningens kvalitet og det faglige innholdet å sørge for at alle får best mulig utbytte ut fra sine forutsetninger og interesser.

Per Inge Østmoen

Har bladd “glatt” gjennom denne sonen. HVor er Halvorsen? Ute på skrytekampanje? Og hvor er ppt? Vet der hva Dysleksi er?
Nå er det unger som venter på “fagre løfter”-hvor er de?Vikarer kommer,vikarer går-hvordan skal barn lære lese/skrive?
Nå er nok nok-ppt SKAL inn i hbvert enkelttilfelle-raskt!
Ellers blir det opprør!!

Dette er vel en evigvarende debatt. Den kjennetegnes av at den føres av voksne for voksne om barna. De fleste som har vært på et elevrådsmøte i grunnskolen vet at det som diskuteres minst er læring og skolefag. At barn kan lære har de vist lenge før de begynte på skolen. De kan da stort sett både gå, snakke, tenke, spise, utføre en rekke praktiske oppgaver, evner å samhandle med andre både voksne og barn og så videre.

Så kommer skolealdrene og disse virksome barna blir transformert. De endrer seg fra vitelystne nysgjerrige små individer til en gruppe av ubestemmelig materie. Noen kjeder vettet av seg, noen forstår ingen ting og noen synes det er akkuratt passe før de farter videre til de fritidsaktivitetene de egentlig har lyst til å holde på med.

Gi de unge utfordringer, gi dem tillitt og ikke minst gi dem lyst til å lære. For har de ikke lyst til å lære er det ikke mye vi vil klarer å tilføre dem av den viktige kunnskap de skal basere resten av sine liv på.

Kan hende burde man innføre nasjonale prøver i lærelyst og elevrådsarbeide, resultatene ville nok ha sjokkert veldig mange både innenfor skolen og utenfor, lagnt mere en Tims og Pisa.

Klarer den norske skolen og vi som voksne i Norge å skape en skole for våre barn og unge hvor det er “kult” å lære, da er vi på vei til å skape en god skole.

Etter å ha jobbet i skolen i 20 år er jeg bekymret ,fordi så mange små skoler blir lagt ned!på de små skolene er det mye enklere å se den enkelte elev og gi tilpasset opplæring.Det viser seg dessverre altfor ofte at kommunene ikke sparer noe på nedleggelsene heller…og selv om klassene er store blir det ikke nødvendigvis satt inn vikarer i de tilfeller kontaktlærer er sjuk,men det går heller ut over spes timer og assistenter.Det er og leit å se hvor mye tid vi må bruke på papirarbeid og møter-verdifull tid vi heller ville brukt direkte til undervisning/med elevene våre…

Når skal BARN I SKOLEN få den undervisning og hjelp de trenger for å lære LESE OG SKRIVE ????

Beate
Ja,enig-få “blanke ark” ut i alle skoler-og det FORT!!!

Hvor er svaret på mitt spørsmål??? Når skal barna som sliter med lese/skrivevansker FÅ HJELP!!!!
Nå KREVER JEG BÅDE SVAR OG HANDLING-NÅ !!!

Jeg synes personlig at det er bra så mange viser et engasjement for en forbedret skole. Det er bra så mange har forslag og/eller krav man mener vil forbedre det norske skolesystemet ettersom jeg mener dette er essensielt for at samfunnet skal utvikle seg. Allikevel må vi huske på at vi verken har ubegrensede resursser eller kapital i dette landet til å gjennomføre samtlige av disse forslagene og vi må derfor tenke nøye igjennom hvert enkelt forslag for ikke å risikere spilte resursser på reformer som ikke fungerer.

Jeg har tidligere skrevet at jeg mener elevenes tanker om hvordan man skal forbedre skolen er sentralt i dette spørsmålet, og at deres forslag burde veie tungt i Stortingets og regjeringens vurderinger. Jeg mener fortsatt dette. Grunnen er simpelt hen at jeg personlig mener at det er dette som er den beste kilden til å trenge inn i hodene på dagens ungdom og på denne måten finne løsninger på hvordan man på best mulig måte kan hjelpe dem. Flere av dere som skriver på denne bloggen er fra 30 og oppover og vi må huske på at ungdommens sinn har endret seg siden dere satt på skolebenken. Nå sier ikke jeg at dere ikke vet hva dere snakker om, og jeg forsøker ikke å undergrave deres meninger, og om det oppfattes slik må jeg beklage på det sterkeste. Alt jeg sier er at ungdommen ikke burde vurderes som et underlegent vesen som må passes på og ledes hver centimeter gjennom livet, ettersom det er disse som mest sannsynlig sitter på de beste svarene på hvordan vi skal utvikle en bedre skole.

Jeg ser at det tidligere har blitt spurt etter kunnskapsministeren på denne bloggen, og om Kristin Halvorsen (SV) er ute på skrytekampanje. Jeg har også sett på andre blogger hvor det også har vært spurt etter forskjellige ministre eller stortingsrepresentanter. Jeg mener dette er feil tilnærmingsmetode. Hadde regjeringen brukt all sin tid på å sitte på origo.no hadde jeg personlig begynt å bli virkelig urolig for dette landets utvikling og jeg oppfordrer derfor heller til å støtte opp om reformer (eller forslag til eventuelle reformer) man mener vil fungere fremfor å bruke all sin tid på å angripe den sittende regjeringen. Vi har siden 1970-taller skiftet ut regjeringen hvert fjerde år nærmest av vane. Norske regjeringer har den siste tiden ikke hatt så fryktelig lang levetid og istedenfor at vi skal måtte starte en ny retning i utviklingen av skolen vår hvert fjerde år, mener jeg heller vi burde prøve å støtte opp om en stabil utvikling hvor konstruktiv kritikk skal komme fremfor klaging. Skolen (og samfunnet) kommer aldri til å bli perfekt, mye grunnet at det for alltid vil være vanskelig å tilfredstille 4,6 millioner mennersker i en befolkning som stadig øker. Dette betyr ikke at vi skal slutte å prøve å nå det umulige mål, og det har jeg heller ingen tro på at noen regjering eller kunnskapsminister eller departement noensinne kommer til å gjøre.

Spørsmålet er om det er så mange som viser interesse for en så god skole som mulig for våre barn og unge. Lyst til læring starter i hjemmet lenge før barna starter på skolen. Det krever konstant vedlikehold og små dytt for at denne læringslysten skal blomstre. Eleven selv må stå for det hardeste arbeidet for det er i elevens hode kunnskapen skal nyttes, bearbeides og utvikles videre.

Skolen slik den er i dag må stå for den faglige innputten. Men vi som foresatte kan ikke fraskrive oss vårt ansvar for å påpeke ovenfor våre barn viktigheten av at de gjør sitt beste for å tilegne seg kunnskapen. Det kan være hardt og det kan være kjedelig som alt annet man må gjøre ellers i livet før man mestrer. Men når man så opplever mestring kommer de gode følelsene.

I dag lærer vi våre håpefulle at det meste kan kjøpes fikst ferdig. Er man ikke fornøyd eller det krever for mye kan man hoppe på noe nyttt. Det er ikke slik det fungerer med utdannelse. Det er ikke som en kjedelig film hvor man bare kan forlate salen når det passer enn.

Med andre ord er det en holdningendring hos oss voksne vi må jobbe for, da vil de unge følge etter. Tør vi si at vi ikke gjør god nok jobb?

Hallo !!!
Hvor er "støtten "TIL DE MED DYSLEKSI ???

Snakk rundt grøten-i all evighet!!!
HVOR ER PPT ? HVOR ER HJELP/STØTTE TIL ALLE SKOLEBARN MED LESE/SKRIVEVANSKER?
VET DERE HVA FOR EKS.DYSLEKSI -ER?
KOM PÅ BANEN NÅ!!!
DET ER IKKE TID TIL UTSETTELSER NOE LENGRE-OK???

Arbeiderpartiet og den rødgrønne regjeringen tar disse utfordrignene på alvor, Anna. Gjennom en ny bestemmelse i opplæringsloven om plikt til tidlig innsats får kommunene ansvar for å styrke opplæringen i lesing og regning på 1.-4. trinn. Til dette blir det bevilget 1 milliard kroner.

Se gjerne Arbeiderpartiets ti mål for skolen

Obligatoriske kartleggingsprøver i lesing og tallforståelse ble innført på 2. trinn, og læreplanen i norsk ble revidert og fastsatt sommeren 2008 med forsterket vekt på leseopplæring. Det ble i tillegg bevilget 30 millioner kroner til utvikling av materiell og kompetanseutvikling i lesing, særlig for kommuner med dårlig resultater på nasjonale prøver.

I 2009 ble det åpnet et nasjonalt ressurssenter for skriveopplæring og skriveforskning, lokalisert til Høgskolen i Sør-Trøndelag. Det har med andre ord blitt gjort mye i det siste for å bedre lese- og skriveopplæringen i norsk skole. Det er selvsagt en stund til vi ser virkningen og effekten av alle tiltakene, men mye har blitt gjort, og mer skal gjøres.

Bjørn :)
Kan jeg stole på det? OG-er DE ganske raskt “på banen” nå?
Det -HASTER!!!!

Hei.
Jeg har kommentar i denne saken “lenger opp” – 5. november kl. 17.
Desverre hjelper det lite hva regjeringen bevilger. Kommunene kutter i spesialundervisning når budsjettene blir stramme. I vår kommune sitter vi i opposisjon og bruker enhver anledning til å kritisere SP i posisjon for manglende satsing på skolen. Under budsjettbehandling i desember prioriterte de asfaltering av kommunale veier – og kuttet tungt i skolen. Siden kommunens to skoler kun har igjen grunnressurs (skolen er salderingspost hvert år) er det bare spesialundervisning igjen å kutte i for rektorene. Jeg gjentar det jeg skrev 5. november: Enten må midler til skoledrift øremerkes eller så må staten ta over skolene. I dag er rettssikkerheten for skolebarn IKKE IVARETATT – det må vi gjøre noe med – og skal flere klare seg gjennom videregående er det jo nettopp de som har behov for spesialundervisning som må hjelpes. Regjeringen kan gjerne bevilge nye milliarder, så lenge lokalpolitikere prioriterer stedsutvikling, næringsutvikling, osv blir det skolebarna som taper.
Husk – vi skal SATSE PÅ SKOLE LOKALT – da må noen ta ansvar lenger opp i det politiske system – på lokalplan skjer det motsatte av å satse!

Det er veldig langt fra de fine ord i stortingsmeldinger til skolehvedagen. Dette skyldes ikke oss lærere, men det du Gunder Strømberg tar opp. Jeg er så hjertens enig med deg. Rettssikkerheten for skolebarn er dårlig ivaretatt idag. Jeg hadde aldri blitt lærer og slett ikke tatt videreutdanning i spesialpedagogikk og sosialpedagogikk dersom jeg hadde kjent hvordan det skulle gå med ressurstildelingen til spesialundervisning.
Det er et paradoks. Man har siden først på sytti-tallet bygd opp en spesialpedagogisk kompetanse i landet, men ikke gitt oss fotfolket muligheter til å anvende kompetansen på det nivået vi har muligheter til. Takket være ressurstildelingene.

Det er mentalt slitsomt å være lærer, fordi elevene som behøver ekstra ressurser ikke får det. Det sliter på meg som lærer. Jeg får ikke brukt all min kunnskap fordi der ikke gis mer enn smuler og fordi jeg ikke er et “overmenneske”.

Å være i klasserommet sammen med tretti 15-åringer er ikke slitsomt, men å vite at jeg kunne ivaretatt elevene mye bedre dersom vi hadde vært to lærere i noen få timer til pr uke, det sliter. Og tro meg, det er nok mange lærere som rett og slett blir sykemeldt pga det mentale presset. Det er ikke alltid kommunene sparer på de riktige stedene. Utgiftene kan bli større på andre budsjett. Vi hadde det romsligere i skolen den gang pengene som ble overført fra staten var reservert for bestemte formål.