De har desverre ikke det, men det finnes et opplegg som vi har her i Mosjøen(også på flere skoler i lande) som heter drømmeklassen der hjelper de elevene med å få et godt skole miljø. Så da har vi oppfølging med skolen og man får et godt miljø i klassen så da er det nesten ingen som vil slutte:)
Dette mener jeg burde være i hele lande.

Men siden det er snakk om skole så syns jeg at man må endre på fraværs reglene. Hvis man er syk og har legeerklæring så blir uansett 3dager satt som fravær. Det er bare tull!
Ingen tørr å være hjemme selv om de er så sykt at de burde holde seg der.
Elevene kan jo ikke dra til legen uten at det blir fravær

fravær er bare feil i det at det trekker ned karakterene om en har fravær.

Skolen skal ikke handle om at vi skal ha beviser for at de lærer, men at de faktisk lærer. Alle som går skole i dag vet at bøkerne er verdiløse og at de aldri trenger lese noe igjen etter at de har tatt prøven og svart på oppsummerings-spørsmålene. Hvor mye husker du selv fra din skolegang? “education is what remains when one has forgotten all that one has been taught”.
Å lære er ikke om en kan navnene på værfenomener, fiske-arter og formlene for å regne ut arealer av trekanter. Skole handler om å lære folk at været bestemmes av enkle konsepter, at alle fiskearter har noe til felles og hvordan konsepter som formet artene til å bli slik de er, og konseptet at en ikke trenger alle dimensjonene for å regne ut forskjellige ting om geometriske figurer. Det er disse tingene som er viktig å lære.

Når jeg lærer noen om mennesket, lærer jeg ikke alle navnene vi har, men hvordan vi ble til og hvorfor vi er slik vi er. Vi har lite hår fordi vi er tilpasset varme områder, hvit fordi vi ser lite sol, mørkhudet fordi vi er tilpasset mye sol og UV-stråling, lange føtter fordi vi kan gå langt og løpe relativt fort, armer med tomler på fordi vi utviklet hjernekapastitet til å bruke verktøy og fortsatte å bruke verktøy over lengre tid (pinner og steiner, ikke koppnøkler), framover-rettet øyne fordi vi jakter og sjeldent blir jaktet på selv, dårlige tenner fordi vi ikke dreper med dyr med tennene men med verktøy, vi springer ikke raskere enn hjort og elg fordi vi bruker hjernen vår til å jakte, vi sover om natten fordi vi ikke har øyne til å se når det er mørkt osv. Ungene våre lærer seg selv et språk tidlig slik at de kan gjøre seg forstått og rope om hjelp ettersom ungene ikke er avhengig av foreldrene 24 timer i døgnet lengre og foreldrene kan da gå lengre unna ungene. Ungene har en stor kapasitet til å lære hva som helst når de er ung slik at viktige ting de voksne lærer de ikke blir glemt iløpet av kort tid (Du kan alt foreldrene dine har lært deg, men du husker nok ikke hvordan man gjør trigonometri nettopp fordi du hadde selv også funnet ut at du ikke trengte å vite det etter prøven var bestått), og fordi informasjonen den neste generasjonen synes er viktig å lære er annerledes enn den forrige (forrige generasjon ble fortalt at tobakk var sunt, den neste blir fortalt noe annet). de som ikke har utviklet den siste delen er enda aper i dag.

en metafor nå:
Det er to måter å lære alt. Vi prøver å lære unger at 5 ganger 5 er 25 og at 5 ganger 6 er 30 osv, men vi glemmer å lære unger konseptet som forklarer hvorfor 5 ganger 5 blir 25. Forskjellen på en smart person og en som henger etter i klassen i dag, er at man vet hvorfor 5 ganger 5 blir 25 og ikke bare at 5 ganger 5 blir 25.
de som vet hvorfor kan like enkelt gange 5 000 000 000 000 000 000 000 med 5 000 000 000 000 000 000 000 og finne ut at det er 25 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 bare med å telle nuller.
Men, de som vet at 5 ganger 5 blir 25, men ikke hvorfor, vet BARE at 5 ganger 5 er 25, ikke at 500 ganger 500 er 25 pluss 2+2 nuller.

Når vi da lærer alle 6 åringer at 2+2 er 4, men ikke konseptet som forklarer hvorfor det er slik, så er det rart at vi er overasket når de ikke vet at 2 000 + 2 000 er 4 000 på ungdomsskolen.

lærer man gangetabellen er det 100 ting å lære, lærer man konseptet bak multiplisering er det 1 ting å lære.

Uten konseptene er skole bortkasetet tid. 1 av 3 vet dette og gidder ikke lære 100 ganger så mye enn det som er nødvendig.

Ja men det jeg vil frem til er at arbeidsplasser i dag er nøye på fravær spesielt de som skal bli kokk(som jeg holder på å utdanne meg til) hvis jeg har 3dager fravær så er det mindre sjans at jeg får jobb uansett hvordan karakterene er. Siden vi jobber på kjøkken så får vi ikke være på skolen pga at man er syk og da får man fravær.
Det virker som at det er galt å gå til legen. Og tenk på de som blir alvorlig syk eller skadet som ikke kan dra på skolen, de får fravær uansett hva legen sier.
Det blir helt feil!

@ Matias

Ja, det er ganske viktig i veldig mange områder at de ansatte faktisk kommer på jobb vær dag istedenfor at de finner opp en kur til en sykdom vær dag, men det er ikke mye som skal til for at arbeidsgivere skal se bort i fra mesteparten av fraværet. Legeerklæringer, lære seg mer enn det som læres på skolen osv er nok bra nok.

Ja, Matias det er et stort paradoks at fraværet i videreg. skal telle omtrent som liv eller død mens de fleste universitetsstudier ikke er opptatt av fravær med mindre du greier en eksamen. Inngangsporten til arbeidslivet for en som tar yrkesfaglig studieretning blir ofte stengt for elever med stort fravær- og her spiller det liten rolle om fraværet er dokumentert eller ikke. I rettferdighetens navn må skolestatsråden la elevene få slettet alt gyldig fravær fra karakterboka!

Er ikke helt enig med Simen men er jo egentlig sant det men det som er synd er at ikke arbeidstaker vet hvordan du er nå.
Mange ungdom har sikkert skulka osv men man forandrer seg og det er litt synd men vil alltid være sånt.
Man kan snakke om skole i hundrevis av år men ingen blir enig i alt:P
Sånn er det også med lover.
Etter min mening burde fraværs reglene fjernes og alle skoler burde ha det sånn som på kippermoenskole(står om det lengre opp)

Ronny! Jeg tror kanskje det er viktig med en nyansering ang. “bortkasta” læring. Interesser og evner er høyst forskjellige, og derfor må grunnskolen (1-10) gi elevene en allmennfaglig ballast. Det gjelder å favne alle- for tenk om en bare skulle satset på matte, f.eks.? Man har forresten prøvd å gi elevene helt frie tøyler m.h.t. hva de ville lære (Summerhillskolen i England)- og med meget godt resultat, så hvis det er denne modellen du mener, er jeg faktisk enig.
Hvorfor-konseptet er nok grunnleggende i all pedagogikk- og de lærerne som hopper over denne grunnregelen, burde vel egentlig blitt tiltalt! Men å pugge gangetabeller er meget smart selv om man vet hvordan man finner svaret. Meget tidsbesparende, og svaret har en for hånden før en rekker å taste det inn med lommeregneren.

Jeg var i bursdag til min lillesøster nylig, traff der hennes yngste datter.
Hun har nylig avlagt og bestått fagprøve og er stolt av det.

Hun går nå på videreutdanning for å skaffe seg mer studiekompetanse og spurte om jeg kunne hjelpe henne med matematikken.
Jeg regnet jo med at det var en enkel sak. Har alltid hatt lett for tall og slutten min yrkeskarriere var som dataansvarlig.
Det viste seg at det var det ikke.
Det var snakk om potenser, parenteser og brøk i former som var ukjent for meg.
I læreboken var det lite veiledning.
Det som nærmest sjokkerte meg var at læreren hadde uttalt at dette måtte de kunne, hun ville ikke bruke tid på dette nivået.
I klassen hennes er det 6 stk. som kom videre direkte fra skole, de øvrige har hatt avbrekk og hadde vært i arbeid, flere hadde tatt fagbrev.
Da trenger de oppfriskning!
Dette var et lite eksempel på dagens skole, skremmende spør dere meg.
Det skurrer mye her.

Angående matte jeg måtte lære mye jeg aldri har fått bruk for, og jeg forstår foreldre som ikke kan hjelpe sine unger.

@ Simen Romsdal

Poenget med avsnittet om gangetabellen var ikke gangetabellen i seg selv, la meg prøve å forklare:
Når jeg skulle lære meg selv å forstå alle værfenomener på èn gang, lærte jeg ikke om høytrykk, lavtrykk og konveks-skyer. Jeg lærte meg om loven om perfekte gasser. På ett konsept lærte jeg hvordan alle værfenomener skjer, jeg kan forklare alle mulige værfenomener fra start til slutt fordè om at jeg ikke vet navnene på alle værfenomenene.
Når jeg lærte meg selv pluss og minus lærte jeg ikke med tall, jeg lærte med kvister, en kvist pluss to kvister er tre kvister, det er det som er pluss, tallene er bare symboler for et antall objekter. Det samme med algrebra, en stein pluss en kvist er lik en stein pluss en kvist (istedenfor å forvirre med bokstaver).
Når jeg ville forstå Hexadesimaler (sekstentallsystemet) lærte jeg ikke bare det systemet, men base-tall og hva det innebærer, da forstår jeg alle tallsystemer fra binærtall-systemet til 4289043-tallsystemet og videre.
Når jeg ville lære fysikk så var ikke selve formlene viktige å vite, men de 4 fundamentale fysikk-lovene.
Alt dette gjør at jeg klarer å formidle og forklare et helt naturfag-pensum til hvem som helst (også de som henger etter i klasserommet) på 10 minutter. Jeg fikk personen som satt bak meg på førsteåret allmenn til å forstå hvordan stjerner formes på 2 minutter etter at læreren hadde prøvd og feilet i en og en halv time. Fikk kjeft fra læreren for det (jeg gjorde det fordi læreren hadde brukt en og en halv time på å forklare noen noe mens jeg hadde et spørsmål som jeg selv ville ha besvart før jeg ble pensjonist). Synd de som ligger forran i klassen ikke får betalt for å lære sine med-elever.
en metafor til nå: med èn gang man forstår hvordan man tegner på ordentlig, trenger man ikke å lære hvordan en bil, et hus, et fly, et fjell, et hav osv tegnes fordi man vet prinsippet bak det å tegne ALT man kan forestille seg.
Om du skal steke en kylling er det ovnen du må forstå, ikke kyllingen :P (ovnen og tilberedings-metoder er konseptene en lærer når en skal lage mat, man lærer ikke om alle verdens ingredienser og hvordan vær enkelt ingrediens skal tilberedes på alle de mulige tilberedings-måtene. det er et nesten uendelig antall ting å pugge om man skal lære på den siste måten, men man kan tilberede all mat om man bare vet tilberednings-metodene)

Ditt pedagogiske poeng skal alle som har gått lærerskolen ha fått inn med teskje- men beklageligvis har det vært så som så med konkretisering og læring av grunnprinsipper i skolen.
Dessverre er det slik at mange lærere ikke har forstått hvorfor det er slik og slik- de har bare pugget formler!
Når de da blir satt til veggs av en elev som forstår og vil hjelpe, er de fleste redde for å tape ansikt-og tyr da til det autoritære avslaget- som virkelig fører til at de taper all respekt og status!

Utmerket poeng Simen, så kanskje Jensern starter i feil ende? ^^, Uten eksepsjonelle lærere på vær eneste skole i bortimot vær eneste klasse, så får man ikke eksepsjonelle gründere, arkitekter, designere, ingeniører, tenkere, leger, politkere og igjen, lærere. (Jensern er en av de få som har en utdanning jeg respekterer, og han spiller strategi-spill så hans strategiske egenskaper er nok noe høyere enn mine egne)

Et til poeng jeg fant ut av når jeg var nede på skolen her i strøket for å spørre om noen ting var også dette: Reglene er for kompliserte når lærerne kollektivt (til sammen) ikke vet noe som helst lengre. Start med å bare fastsette alles rettigheter og hvem sin jobb det er å oppfylle de, så bygger man ut regler mellom rettighetene. Nesten samme prinsipp som poenget mitt i forrige post (man lager ikke en regel for vær eneste ting som kan skje med alt som finnes i verden, man finner opp rettigheter som beskytter alle som er i den, så finner man ut av hvem som skal sørge for at alle får sine rettigheter oppfylt).

(noe dårlige?) -eksempler: alle har rett til å kjøpe en trygg bil, ferdes i trygg trafikk, god helse, utmerket utdanning og en levelig lønn (trygg bil vil dekke at alle biler skal være så så trygg i en ulykke, det neste sørger for at det er trafikk-regler og at alle kan de, den neste sørger for at alle er i stand til å jobbe mest mulig og at vi lever lenge nok til å bruke pensjonen, utmerket utdanning sørger for at fattige familier ikke må være fattig vær eneste generasjon og at de uten jobb kan ta ny utdannelse, den siste sørger for at alle får lønn nok på fulltids-jobbene til at de kan betale regningene og at alle som vil jobbe mer enn deltid har retten til å gjøre det).
Det handler bare om å finne opp nok rettigheter til at man dekker alle punkter inkludert de vi tar for gitt (hus med innlagt vann og strøm, veier, mat, sikkerhet osv). Jeg får nemlig ikke betalt for å finne opp en helt ny lovbok så til dèt endres får Jensern punch’e opp noe selv ^^,
Det man bare må huske med denne type lov-setting istedenfor den vi allerede har, er at rettighetene må gå forran reglene (som et eksempel, hvis man vil ta 3 år allmenn iløpet av 1 år, så fordè om reglene sier man må være 23 år eller ha vært yrkesaktiv i 5 år for å gjøre det, så kan fremdeles noen som er feks 22 gjøre det ettersom det ikke undertrykker noen andre rettigheter eller andre personers rettigheter).

En morsom hypotese: Om mennesket var klokt nok til at man bare trengte la oss si 100 rettigheter for at verden skulle kunne gå rundt, hadde jeg kanskje kunnet gått til skolen og lært elevene noe og kommet ut med lærer-fagbrevet og en jobb. Og en ungdom som lærte fra google og trimmet mopeden sin kunne kanskje fått lærling-plass som mekaniker. Men hva vet vel jeg? At man får sine meritter etter hva man faktisk gjør istedenfor hva man aldri blir å gjøre igjen er en rar ting (grunnen til at Norge har relativt få viktige personer opp gjennom historien er nok at vi anser læring som noe vi aldri må gjøre igjen etter at vi er ferdig på skolen).

Kunskap er lett å bære når man føst har lært.
Den som har lett for å lære bør prise seg lykkelig. Det er ikke alle som skal bli leger, eller jobbe på børsen. Noen må lære seg handverkerfaget, eller jobbe innen helse. Tilrettelegging av skoler som favner alle, er ikke lett, defor bør dem som lager lover og regler høre på brukerne.
Håper vi får tilbake mer læring via erfaring og praksis, for dem som ikke har anlegg for å lære via bøker og studier.
Allmennfag bør ikke prege i yrkeskolene. Så enkelt er det.

I tilegg fins det mange dårlige lærere som aldri skulle undervist

@ Janne Elin Haustreis

Ja du har en del poeng der, men jeg har observert at det er somoftest ikke ungene som har problemer med å lære, de lærer et språk iløpet av de første to årene av sitt liv, det er lærerne som må omformulere seg og prøve å forklare visuelt, praktisk og gjennom å gi erfaring til elevene (èn lærer her og der kan forklare sol-celle paneler veldig enkelt på 5 sekunder, andre siterer bøkerne).

@ Stein Ove Birkeland

Ja du har også et godt poeng, har selv hatt et par lærere hvor elevene lærte læreren. Men vi har ikke akkurat en flom av nye lærere så det er vanskelig for skolene å prøve å bytte ut dårlige lærere.

For å bli lærer i den vidergående skolen, bør de ha magisterfag, i det faget de skal undervise i

I dette moderne samfunnet som vi selv har skapt, skal alt og alle være så “forbannet” unskyld uttrykket, effektivt, at enkeltmennesket forsvinner i mengden, det er akkurat som å stå på ett travelt bytorg en travel dag og prøve å finne en bestemt person i mengden, men dette viser seg å være umulig selv om vedkommende er dær. Så etter min mening er det nødvendig med en omlegging av samfunet slik at alle kan bli hørt og sett. Mange foreldre kjøper nye siste mote klær til sine barn, men glemmer at det er menneskelig nærkontakt de fleste barn setter mest pris på og skaper grobunn for all læring på alle plan. Kjøper du leker til dine barn, lek med dem sammen med dine barn så vil du oppleve den vellvære som bare ett lekende og fritt barn kan gi deg.
Grunnlaget for all læring er at en selv som individ har troen på at en klarer å utføre vanskelige oppgaver. Jeg har selv i mange sammenheng opplevd dette og mener at troen gjør at man ikke gir opp men prøver på nytt og på nytt, til man klarer det man ønsker å oppnå, jeg vokste opp med en fantastisk dikter Alf Prøysen " Du skal få en dag i mårra som rein og ubrukt står med blanke ark og fargestefter tel, og då kan du rette opp att alle feil i fra i går å då får du det så godt i mårrå kveld".! Så kjære lærere , foreldre og andre jeg må sitere en lærer, meget flink, hans yndlingsuttrykk til elevene var sitat " Husk at tro kan flytte fjell" Jeg ønsker at våre politikere står på og tror på at deres gode intensjonr skal lykkes til det beste for skoleelever og samfunnet forøvrig slik at enkeltmennesket kan få utfolde sin skapertrang til det beste for alle og bli hørt og sett.
Til alle skoleelever store og små stå på så vil du klare det.!!!!

Flottt, Ronny! Jeg forstår poenget med rettigheter først og deretter nødvendige regler, men ikke for mange. Fremdeles er utdanningssystemet alt for stivbeint og byråkratisk. Vi kveles av stadig nye og forvirrende lover og forskrifter for den minste filleting- svar på hvorfor offentlig byråkrati fremdeles eser ut? Dette kalles riktignok kvalitetssikring, men i praksis blir det kvalitetsforinging.
Skolehverdagen for 40 år siden var atskillig enklere for alle parter enn i dagens skole. Tid til elevene er redusert til det halve grunnet alle utenompedagogiske oppgaver som skal gjøres i skolen. – Snakk til oss lærer-er en klok bok som tar for seg kommunikasjonssvikten mellom lærer og elev, og som får tragiske følger for mange etter hvert.
Ditt rop om frihet til å lære uten å bli stoppet av all verdens dumme regler, kan nok mange skrive under på.

Janne ser- og etterlyser tiltak som favner alle elevene uansett anlegg- her- de som ikke ønsker mer skole enn at de makter en grunnutdanning- fag/svennebrev-og så jobb.
Her startet som før nevnt ,elendigheten med Hernes sin håpløse reform for videregående opplæring i 1994.

Kristin Clement var såre fornøyd med all teorien på yrkesfagstudiene til tross for at frafallet allerede var skremmende da-for ca 10 år siden.
Bondevik 1 og 2 bare forsterket teoriskolen mens Jensern heller ikke har gjort noe til tross for 5 år ved rattet og rent flertall.
Skolepartiet SV med Djupedal og Halvorsen har vært en sann skuffelse; ikke rart de er halvert i perioden. Det hjelper aldeles ikke med fagre løfter når en ikke handler; slikt kalles dobbeltkommunikasjon (jmf. Jensen i Frp)

Politikerne har verken vilje eller evne til å gjøre noe som vises og høres- som alltid er det deres rådgivere og papirflyttere som vinner.

Det problemet politkere har, er at hvis de gjør noe vil de garantert miste stemmer. Så det enkleste en kan gjøre når en allerede har flertallet, er å ikke gjøre noe som helst. Men det en glemmer er at om de gjør riktige valg, vil de også få nye stemmer.

Jeg har nå tenkt litt på hvordan demokrati kan fungere litt bedre. Og kan ha funnet en løsning.
Sett regler på hva politkerene skal gjøre bortsett fra å lage lover og regler. eksempler:
-Øk levestandarden til folket.
-Øk eksport-inntektene til Norge.
-Effektiviser kostnadsbruken i offentlige institusjoner (om et papir tar 10 sekunder mindre å fylle ut er det 10 sekunder vi kan betale på eldre-omsorg istedenfor. Gjør regler enklere, tenk 140 tegn maksimum som på twitter, og mer kondenserte søknader, papirer osv. poenget er at vi skal kunne gjøre mye mer med de samme skattepengene, ellers går vi konkurs når eldrebølgen treffer. Vi kan også tilby mye mer tjenester for de samme pengene på alle andre fronter hvis vi bare bruker pengene mer effektivt).
-Minimiser tiden privatpersoner og bedrifter må bruke i byråkratiet til de offentlige institusjonene (det er enkelt for meg å lage en vindmølle i garasjen med en el-motor og noen plastplater, men det er over 50 sider med papirarbeid å gjennomføre om jeg skal sette den opp).

En del flere er nok nødvendig, men jeg får ikke betalt for å skrive en helt ny grunnlov o.l.

Akkurat nå er det eneste politkerene kan gjøre, er å sette ekstra skatter og regler på ting. Måten vi som nasjon blir rikere og fortsetter å være rik i fremtiden, er med å få inntekter fra utlandet (og så sette det i ordentlige verdier (I gull, sølv, infrastruktur, lage stødige strømmer med penger fra nabolandene med pengene osv), vi kan ikke ha pensjonsfondet i aksjer i evig tid, vi kunne mistet alt i finanskrisen om den hadde blitt ille nok).

Ideelt burde staten tjene nok på eksport og bedrifter (+ vanlig 25% moms) til at folket ikke trenger å betale skatt på inntekt i det hele og det store (en får jo uansett 1/5 av pengene fra alt alle kjøper i form av moms. det burde ikke skattes på penger som kan investeres/spares framfor å brukes samme mnd). Vi eier i dag 1% av verdens aksjeverdier, tenk hvor rikt landet ville vært om man fikk investere feks; 10% av skatten en normalt betaler vær eneste mnd i 10-20 år. Nasjonal-gjelden ville gått kraftig ned og det hadde automatisk vært mye mer investerings-kapital på markedet (siden bankene har vært så gnien etter finanskrisen (som er rart ettersom det var bankene som forårsaket finanskrisen og ikke den norske mannen i gata)). 10% av skatten en familie med 500 000,- i inntekt (på feks; 35% skatt) i året er ca 17 500 kroner. setter man 17 500 per år i et dårlig fond blir det 607 586 kroner på 20 år, 350 000 kroner hadde det vært for staten. Kanskje en måte å gjøre eldrebølgen mindre her?

Noen oppegående politikere burde bruke deg som rådgiver, Ronny- og så kunne du hoppe rett over i finansministerstolen!
Dine ideer lyder nok bedre i høyrekretser enn hos dagens herskere. Jeg er 65 år nå, og venter fortsatt på at eldrebølgen skal drukne meg- ærlig talt er det et hån mot eldre mennesker at de blir brukt som et ris bak speilet for yngre generasjoner- er det ikke like godt å lovfeste aktiv dødshjelp med det samme?

Du har virkelig rett når det gjelder papirflyttertjenestens overflødighet- dette er høyst uproduktive arbeidsplasser som en utvalgt og samkjørt krets besitter og tviholder på- maktens sødme, vet du

Nei, vekk med vakre og innholdsløse taler, regler og forskrifter og gud vet hva! Nå må det handles: 1.prior. er eldreomsorg/helse, skoler og utdanning og ikke minst infrastruktur som veier, jernbane o.l.
Papirpengene må bort og investering i faste, varige verdier som du påpeker, er løsningen.
Hvilke “intelligente” økonomer var det som fant opp den såkalte handlingsregelen?

@ Simen Romsdal.

Hehe, takker, men når har du hørt om en oppegående politiker? ^^,

Problemet jeg finner med høyre og venstre-sidene er at de ikke ser etter den RIKTIGE løsningen, de velger bare det motsatte av hverandre fordi de må. Hadde alle sett etter den riktige løsningen hadde det bare vært ett parti. Men igjen så har ikke mennesket kommet så langt at vi slutter å velge mellom to djevler, og så lenge folket i USA gjør det vil vi aldri komme lengre i vår evolusjon som en art, og om vi ikke går videre snart kan hele korthuset falle sammen slik som med Romerne. Envær sivilisasjon opp gjennom tidene har falt når de så seg fornøyde og sluttet å ta til seg nye løsninger, og når var siste gangen du så en ny ting skje i den politiske verden? (det var når vi fant ut at vi skulle spare olje-pengene slik at rikdommen varer lenge. Ingenting forbi dette har blitt gjort)

grunnen til at handlings-regelen finnes er fordi kronekursen ville falt som en stein om vi pøste 3 tusen milliarder kroner inn i omløp. Men Det dumme er jo at de bruker ikke pengene på noe som vil gi en inntekt i fremtiden. Det eneste som vil gi en inntekt for landet i fremtiden som vi nå bruker penger på er bedre skoler, helsevesen og veldig lite men tilstedeværende, infrastruktur. Vi må lage internasjonale avtaler med naboland, at vi skal forsyne de med vindkraft og hydrogen osv, om nabolandene betaler for eksport-ledningene og gassledningene, slik kan vi slippe å gjøre kronen verdiløs når vi bygger ut strøm-produksjonen på massiv skala og lager store anlegg som bruker noe av kraften til å lage hydrogen til fremtidens bilpark osv. Det å bruke mer og mer av pensjonsfondet (som de faktisk gjør nå) er helt borti natta om man ikke har et mål med pengebruken. Om vi ikke får inntekter fra andre kanter går vi konk før eller siden og blir til et fattig land nok en gang. “det som går opp” kommer somoftest ned når man slutter å flakse med armene.

Politikerne av ulik farge sier at de skal gjøre det motsatte, men de mener det ikke-etter 5 år med de rødgrønne, er resultatet som da Bondevik 1 og 2 styrte i 8 år. Vi har fremdeles elendige veier og jernbane, overfylte sykehus, nedslitte skoler og samme skolepolitikken osv, osv.
1/3 del samfunnet eksiterer like fullt og ekstrem fattigdom øker i verdens rikeste land- kløfta mellom rike og fattige bare øker!
Den vestlige sivilisasjon vil nok forvitre noe, men kineserne kan redde økonomien til vesten fordi de utgjør et usannsynlig stort marked og har enorme menneskelige og naturlige ressurser.
Mye mer av oljepengene kunne vært investert i infrastruktur uten å skape press på krona eller gi høyere boligrente. Myndighetene har f.eks alltid nedprioritert vedlikehold av bygninger og veier, og resultatet er et etterslep som man aldri greier å hente inn med dagens bevilgninger.
Vi går nok aldri konkurs- før oljen var landet gjeldstynget som f.eks Sverige er i dag, men selv Isand ser ut for å komme over krakket.

Helge har ett godt innlegg ovenfor her, og dere andre skriver mye klokt.

Har jeg en fin metafor jeg vil dele, som har hjulpet meg mange ganger i mitt liv. Står man ovenfor ett berg av oppgaver som skal gjøres, så sammenlign med ett berg av poteter. Begynn med en, og ta det etterhvert. Tilslutt kommer man i mål. Dette kan brukes av både lærer, elver, og av statsministeren :)

For statsministeren sin del, han med sin stab..få på plass det som fungerer, så vil mye bli bedre, og det vil gi utslag for både lærere og elever.
Jeg har meldt meg inn i Ap, i håp om at min stemme blir hørt i vrimmelen av meninger. Dette kommer jeg til å mase om, rett og slett.

Bra du kommer inn på problemet inflasjonspress, simen Romsadl, for det er ikke bare å pøse på med penger for noen regjering. Hvordan å bruke penger på en måte som ikke skaper press i økonomien er en balansegang og sittende regjering ser ut til å ha fallt ned fra linen. Dessverre. Derav meningsmålingene.

Meningsmålinger er det få som tar seriøst.
Partiene klapper når det går deres vei, og orker ikke bry seg om det går nedover på skalaen.

Meningsmålinger er bare meningsmålinger og lite verd. Når Ap får tilsendt fagforeningskontingenten vår fra LO så blir valgresultatet høyere enn dårlige meningsmålinger. Men var det det fagforeningskontingenten vår egentlig skulle gå til ? Men det er en annen diskusjon.

Ja, hva går den til? Blir jo noen tusen i året på en industriarbeider foreks. Men den går til klubben i hovedsak, og noe til administrasjon vil jeg tro. De som lurer kan ta kontakt med sin klubb, så får dem fremvist regneskap. Streikekasse, kurs,..osv

Litt på siden og ikke:
Jeg Mener at en breddesatsning på barn og unge hvor man tenker helhet og psykososialt arbeid, i tillegg til en god skolepolitikk og styrket faglig innhold i grunnskolen (inn med tverrfaglige prosjekter særlig i realfagene knytta opp mot lokalt næringsliv og industri!) er veien å gå. Leksehjelp, bedre oppfølging ved høyt fravær, styrket skolehelsetjeneste, inn med flere rene sosiallærere i u-skolen. Psykiske/psykososiale problemer er en ikke uvesentlig årsak til frafall i vgs og tidlig uførhet.

Økt satsning på Barnevern hvor man i hovedsak tar sikte på å hjelpe barnet i egen familie og eget lokalmiljø. Økt innsats/tilrettelegging for å øke fysisk aktivitet for barn og unge. Mer bredde i fritidstilbud for barn, også innen idrettet. Styrket tilbud/økt oppfølging for overvektige barn/barn med diabetes. Kort sagt alt som fremmer barn og unges utvikling på veien mot det voksne arbeidsliv og samfunnsdeltagelse.Det er behov for å styrke og kvalitetssikre barne- og ungdomspsykiatrien. Når det gjelder barns oppvekst mener jeg ellers at de ulike offentlige instansene må bruke mye mere tid og resursser på å involvere, informere og t.d skolere foreldrene/familien. Å ivareta de oppvoksende generasjoner er den absolutt beste samfunnsøkonomiske investeringen vi kan gjøre!

…Sluttelig må skolen og den enkelte lærer bevisstgjøres i forhold til hvor viktige de er og kan være for den enkelte elev, særlig for de elevene som ikke har foreldre eller eldre søsken som følger opp og motiverer. Dette faktum syneliggjør også at det må flere lærere, og evnt andre yrkesgrupper, inn i skolen. Ikke på bekostning av faglig nivå og kompetanse, men slik at det blir mer tid til å hjelpe og utvikle potensialet hos den enkelte elev. Dette gjelder både elever som allerede klarer seg bra faglig og de som sliter mer.

Nei, jeg trenger ikke kontakte min lokale klubb fpr å høre om hvor mye av min innbetalte kontingent som går til Ap’s valgkamp. Da blir det heller for å melde meg ut av hele dobbeltmoralen. LO skal jobbe for alle på gulvet, ikke bare for Ap’s medlemmer og velgere.