Nest siste sjanse
I dag møtes verdens ledere til klimatoppmøte her i New York for siste gang før møtet i København i desember. FNs generalsekretær har tatt initiativ til å samle de mest sentrale aktørene fra landene i nord og sør i et lukket rom uten presse i nærheten for å få landene til å påta seg ansvar og dra i samme retning.
Skal vi ha en sjanse til å møte klimaproblemene med den kraft som trengs behøver vi en sterk og forpliktende avtale som binder landene til å ta ansvar på kort og lang sikt. Målet for arbeidet er en avtale som skal hindre temperaturøkning på mer enn to grader over før-industrielt nivå. Vi må få på plass internasjonale mekanismer som gjør det dyrt å forurense og lønnsomt å kutte i klimautslipp.
Helt avgjørende for å lykkes med dette er at de rike landene er villige til å betale for kutt i de fattige landene. Vi vil aldri få land som prøver å reise seg fra fattigdom til å være med på en avtale som hindrer utvikling i eget land, enten det er gjennom store utgifter eller tiltak som begrenser nødvendig tilgang på energi. Derfor vil mitt viktigste budskap på møtet i dag være at vi må sikre denne pengestrømmen fra rike til fattige land, slik at vi får en avtale der alle land er med.
I dette arbeidet har Norge en svært sentral rolle. Fordi vi har jobbet med disse problemstillingene lenge og med stor innsats, fra Gro Harlem Brundtland ledet Kommisjonen for bærekraftig utvikling til Norge gjorde seg bemerket ved å sette verdens mest ambisiøse klimamål – har vi en troverdighet internasjonalt som gir oss en posisjon langt utover det folketallet skulle tilsi. Derfor er vi nå en av premissleverandørene for utkast om finansieringsmekanismer som ligger på bordet til Københavnmøtet.
Det norske forslaget handler om å innføre en auksjonsordning for handel med klimakvoter, der to prosent av kvotene auksjoneres ut til inntekt for kutt i den fattige delen av verden. Avhengig av prisene på CO2-kvoter kan dette generere rundt 20 milliarder dollar i året.
En ny klimaavtale krever mye av oss for å bli sterk nok til å møte klimaproblemet med den kraften som trengs. Dette vil være den absolutt viktigste saken for regjeringen denne høsten.
Nytt lederskap i USA, Japan, Australia og flere andre land gir grunn til optimisme og tro på vilje til å lykkes. Men da må vi tørre å handle. Tiden er over for at hvert land tar sine små skritt på egenhånd. Nå må vi ta det store steget sammen.
Kommentarer
Bra Jens,
Men korleis kan vi fortsette å auke våre CO2 utslipp? Kva betyr ambisiøse mål dersom vi ikkje er villige til å ta handling? Kva og kven står konkret i vegen for at vi kan lukkast i å ta ansvaret verda forventar av oss? Og kva kan eg som vanleg nordmann gjere for å bidra til å fjene desse hindra?
Klimaproblematikken er utrolig viktig, men man må ikke glemme det helhetlige miljøvernet.
Alt henger sammen.
En forpliktende avgiftsregulering av selskaper nasjonalt og internasjonalt som bruker naturresurrser fra naturens laveste byggetrinn er også høyt på min ønskeliste.
(eksempel, Aker som lager helsekost av Krill) Dersom vi henter ut maten til fisken, kan vi jo ikke undres over hvorfor det blir mindre fisk. Fisken er jo ikke opptatt av landegrenser, så for meg spiller det ingen rolle om krillen er hentet fra Asia eller fra Lofoten.
Dette gjelder jo selvsagt også oppdrettsnæringen som vi lener oss på. Det er matematisk litt dumt å bruke 2,4 kilo matfisk til å produsere 1 kilo matfisk.
Når kommer subsidiering av planteetende oppdrettsfisk?
Dersom fisken forsvinner, vil det være dramatisk. Flere mennesker vil bli fattigere og dersom fattigdommen øker, vil flere mennesker benytte seg av andre ressurrser for å overleve. Hvilke ressurser som går tapt og hvilke som gjenstår kan vi bare gjette oss til. Det vil definitivt gå ut over blant annet regnskog.
Alt henger sammen, og jeg håper man ikke glemmer det som kan virke som detaljer når man konstruerer fremtida.
Ja det er MYE som må klaffe. Hva med tannhelse/tannsykdommer og egenandeler?Er et beløp på over 118 000.- akseptabelt når pensjonen er brutto kr ca 120 000.- pr år?
Jeg mener nei.Hva mener Jens?
Det er godt å se at vi har en engasjert Statsminister! Ambisjoner er viktig. Men å forklare befolkningen at vi sikkert må redusere levestandarden er en upopulær oppgave – ja kanskje umulig? Klimaendringer kan vi se mange eksempler på i Norge. Å se enorme breer forsvinne som dug for solen er ikke sterkt nok bevis for mange, men jeg tror allikevel at folk begynner å bli litt bekymret.
Den aller mest klimautsatte art vi har i Norge er nok villreinen. Som nyrekruttert reinsjeger vil jeg anbefale å lese litt av det forskeren Terje Skogland har skrevet. Boka ”Villrein –fra urinnvåner til miljøbarometer” beskriver utfordringer som er lett å glemme. Det er en av årsakene til at vi i interesseorganisasjonen www.bevardovrefjell.no har vært så kritisk til kommersielle inngrep inne i Dovrefjell – Sunndalsfjella Nasjonalpark. Å lete etter mat i dagens høyfjell er ekstremsport nok, om ikke reinen i tillegg skal belastes med nedisede beiter og masse vinterturister. Intensjonene med denne nasjonalparken var nettopp å verne villreinen og det uberørte vi har igjen.
Vi håper at de flotte fjell-opplevelsene du fikk i Rendalen har satt spor, Jens. Velkommen som miljøengasjert veidemann skal du i alle fall være, og velkommen til å ta del i forvaltningen av Snøhettavillreinen! Det hadde vært artig om bevardovrefjell.no kunne få pubilisere en sak om deg og Rendalsjakta!
Beste fjell og miljøhilsen Torgrim Sørseth, leder for bevardovrefjell.no
Det med kvoter; det er litt vanskeleg.
Kan vi fx betale, som med drikkebonger på julebord, til fattige mennesker, for at dei ikkje skal forurense, eller for at dei skal la vere å bli produsentar, eller for at dei skal fortsette å vere ikkje-indusrtialisrete, eller for at dei skal fortsette å leve i fattigdom, dårlege hus, lite mat,,,
Eller kor går grensa, kva er det vi betalar for når det gjelder klima-kutt? Helt avgjørende for å lykkes med dette er at de rike landene er villige til å betale for kutt i de fattige landene. (sitat fra din innledning)
Kva kutt snakkar du om som fattige skal gjennomføre, som vi rike skal sleppe, fordi vi betalar for det?
Veldig bra om klimajobbing fram mot Køben av på landsstyret. NTNU/Sintef har konkrete forslag som bør løftes inn i den politiske plattformen dere nå jobber med. Se her: http://is.gd/3QquM
Hei alle sammen! Jeg er en 40 år gammel Boliviansk statsborger som bor i Norge i 7 år. Har studert statsvitenskap og Peace and Conflict Transformation på UIT og nå jobber jeg som Tromsø avdelingsleder hos Arctic Guide Service AS
En effektivt møtte å hindre flere bobler og finanskriser ville være å slutte å gi skatte fradrag på pengene vi låner og begynne å gi skattefradrag på pengene vi sparer.