En skole for alle
I Dagsavisen i dag refereres Frps utdanningspolitiske talsmann Anders Anundsen på et utsagn om at skoler som taper ”kunder” skal legges ned, på samme måte som en bensinstasjon uten kunder vil legges ned. Selv om dette nok er en spissformulering fra Frp, forteller det mye om partiets holdninger til skolen.
De tenker annerledes om hva skolen skal være. Frp vil innføre markedets logikk også når det gjelder unger som skal lære å lese, skrive og regne. Der er vi uenige. Vi ønsker ikke en voldsom privatisering av skolen, og vi ønsker ikke en ordning der skolene må konkurrere om elevene.
Ved dette valget ber vi folk gjøre et verdivalg. Vi ber folk velge mellom mer fellesskap eller mer marked. Vårt svar er klart: Vi vil satse på fellesskapet, på de løsningene som gir muligheter for alle, ikke bare for de få. Det er få områder i politikken hvor dette skillet blir tydeligere enn i synet på skole.
Noe av det første regjeringen gjorde høsten 2005 var å stanse den massive privatiseringen av skolen den Frp-støttede Bondevikregjeringen hadde lagt opp til. Da vi overtok lå det til godkjenning søknader om 22 000 nye privatskoleplasser.
Det ville doblet antallet private skoler – og endret skole-Norge. Vi har sagt nei til private, kommersielle skoler. Skole er ikke butikk. Elever er ikke kunder. De kan ikke drives på samme måte. Vi har sett hvordan det går når sånne skoler får slippe til.
Skolekjeden John Bauer gikk rett og slett konkurs, og elevene sto igjen uten skoleplass. Nå er kjeden kjøpt opp av et dansk investorselskap, som naturlig nok har ett mål: Å tjene penger. De håper på en ny regjering som vil tillatte kommersielle interesser å bli store eiere i norske skoler. Dette vil skape større forskjeller. Vi tror det vil svekke skolen, ikke styrke den.
Isteden vil vi fortsette satsingen på fellesskolen. Noe av det flotteste med Norge er at unger med ulik bakgrunn sitter i samme klasserom, uavhengig av hvor foreldrene er fra eller hva de tjener.
Vi har sørget for flere timer, oppussing av skolebygg, 4000 flere lærere og gratis lærebøker og utstyr til alle trinn på videregående skole. Vi har satset på etter og videreutdanning av lærere. Det er ikke nok, mye er ugjort, men det er en helt annen retning enn de borgelige.
Arbeiderpartiet har store ambisjoner for fellesskolen og for alle elevene som går der. Det er bra for alle at alle går på en god skole, da løftes vi opp sammen. Skoledebatten handler om det helt grunnleggende i politikken: Om alle skal med eller om noen skal stå igjen. Vi vet hva vårt svar er.
Kommentarer
Noe av det viktigste for meg i samfunnet er kolletivtransport! æ sjøl e født og oppvokst i tromsø. jeg tokk bussen veldig ofte, men det ble dyrere og dyrere allerede som 16 åring skulle busselskapet ha deg til å betale voksenbillett! slik jeg husket det kostet en voksenbilett i 2000, ca 19 kroner etter at komunnen solgte aksjene sine i tromsbuss skiftet selskapet navn til cominor og siden da har prisene økt og økt, nå koster en billett 28 kroner, i dagen samfunn hvilket standpunkt har arbeiderpartiet til kollektivtransporten? Mvh August Jacob Carlson
Veldig bra jens stoltenberg bare stå på vi støtter deg alle sammen;-) av helle hjerte:-) og vi ønsker virkelig at du vinne valget. Med en stor glede:-)
EN SKOLE FOR ALLE, ja det er bra for alle at alle går på en god skole, alle skal med ja, ingen skal stå igjen. Derfor må vi vere veldig på vakt no i forhold til det som skjer for elevane våre med størst utfordringar knytt til læring og adferd. Fleire og fleire spesialtilbod utanfor den ordinære skulen, for dei som “lærer praktisk” dukkar opp- resultat: ei sortering av elevmassen og ein skule som ikkje utviklar/fornyar seg når det gjeld undervisningsformer. Mykje bra forsking på området no, det må vi følge med på. Sjølv vil eg halde fram med å jobbe etter ALLE SKAL MED, der ein skule med variasjonar i elevmassen når det gjeld måtar å lære på, kulturell bakgrunn og anna mangfold vert ivaretatt. Nok lærarar til å sikre tilpassa opplæring og differensierte opplegg, samt store nok kursbudsjett slik at lærarane kan få kontinuerleg kompetanseheving vil vere noko av det ein må satse på.
Skole for alle er bra, men skolen må “virke” for alle. Mange unge menn glipper ut av videregående skole pga. for mye teoretiske fag. Selv yrkesfaglig har gjerne for mye teori. Når de i slutten av ungdomsskoletiden ikke kan få eks. mekanisk fag som valgfag, men kanskje kun får gymnastikk eller søm som praktiske valgfag, så går de lei. Gjelder sikkert noen jenter og, men statistikken rammer unge menn og gutter sterkest. Derfor kan det være fornuftig å reversere noen av reformene som er gitt til skoleværket.
Alle bør kunne lese og skrive godt, og dette er naturligvis svært viktig, men siden mangfoldet i menneskers natur er så forskjellig, så må alle få anledning til å blomstre på sine felt i tillegg. Da vil ofte mange oppfatte “nøkkelen” på det de slet med kanskje lettere.
Enig med Knut. Dette er utfordringa vi no må ta dersom vi skal oppnå tilpassa opplæring og inkludering, men ikkje “sortert” ut i eigne institusjonar. Eg trur mange lærarar ser at skulen vert for teoretisk i undervisningsform, men pga store grupper og få lærarar vert det vanskeleg og lage gode differensierte opplegg. Frå lærarane er det ein “overlevelsesmekanisme” som gjer at dei ser seg nøydd å gå for eigne praktiske skular. Men i ein av nyheitskanalane for eit par veker sidan viste dei frå ein yrkesfagleg skule der dei også hadde valgt å flytte mattematikk og engelsk ut på “anlegget” fordi elevane tileigna seg desse sokalla teoretiske faga betre der. Kjempeflott syns eg, og det viser at det går an. Derfor må vi kjempe for fleire lærarar pr.elev og kompetaneheving for lærarane gjennom tilleggsutdanningar, kurs, ekskursjonar og studieturar rundt til skular som har funne gode måtar å tilrettelegge for “heile mennesket”. Ein treng ikkje finne opp kruttet på nytt, men lære av kvarandre.
Skriver man ut feil medisin til elever som mislykkes i teorifagene, ved¨å dytte på dem enda mere teori? Etter reform 94, så måtte elever i videregående som tok bil eller snekkerfag ha det samme innholdet i teorifag som elever som gikk på gymnas.Tolke dikt etc.
Hei!
På skoledebatten vår kom det en uttalelse fra representanten til Unge Høyre om at bare åtte av de fire tusen ansatte er utdannet lærere, og at resten kun er miljøarbeidere etc. Ikke det at det ikke er bra, men i så fall skryter dere av mer enn dere har gjort.
I tillegg lurer jeg på hvorfor i all verden det er så viktig å ha mange dårlige lærere? Det ødelegger mye mer enn det hjelper. Det er ingenting som er mindre motiverende enn en lærer som ikke liker jobben sin, eller faget han/hun underviser i. Det er viktig å satse på motivasjon hos faglærer, så det smitter over på eleven. Det sier egentlig seg selv. Og jeg vet om hele prinsippet med at man skal ha nok lærere slik at hver enkelt elev får hjelp, men det er jo overhode ikke noe poeng dersom den hjelpen virker i motsatt retning.
Hilsen en nokså fornøyd AUF-er,
alltid like oppsatt på å bruke demokratiet til det maksimale!
Som AP medlem og som sosialist, er jeg enig i at man skal ha en felleskole. Men, da må man ta mer tak enn det man gjør i dette budsjettet. Norge har i dag en betalings skole, eller en ekskluderende skole. En skole hvor melk koster, en skole hvor barn som ikke er med i SFO mister sosiale bånd til andre elever. Dette fordi de ikke får delta på SFO aktiviteter som fotball, diskotek, utflukter o.s.v. Det samme gjelder leierskoler! Frps vekst på meningsmålingene skyldes først og fremst at vi har oljepenger, men også at man føler seg lurt av skoleprisene. Det koster ca. 1200,- i skolepenger i månden på en privatskole som de baker inn SFO i. Mens SFO koster alene 3000,-. Søsken moderasjonen taes ikke med når man skal justere prisene på SFO eller barnehage. Så en familie på 3 barn, må betale hvis et barn er i barnehage 8225,- i månden. Når man snakker om makspris, så må man snakke om maks-makspris (alle barna), og makspris for en. Det rare er også at nå 15 timer barnehage i uka koster 1500,- så er SFO dobbelt pris. Melkepriser i skolen er en irritasjons skatt. Når vi legger inn for mange irritasjonsskatter, som skolemelk, betaling til legen når vi er syke, parkeringsavgift på legevakta, betalingstelefonnummer til offentilge etater, bommer, bakkenettet dekoder, NRK-lisens, o.s.v. , så gir vi ris til egen bak. Mener det er på tide vi kan komme med uttalelser som “betalingsfri skole”, “betalingsfritt helsesystem”, når vi skal gå rundt å dele ut roser. Og, til sist gratulerer jeg oss med 4 nye år, selv om jeg ikke vill at vi skal styre i 4 nye år. Jeg vil at Arbeiderpartiet skal styre i minst 100 år. Men, for at det skal skje, må vi tilbake til sosialismen og tanken om like muligheter, for alle. I dag begynner ulike behandlingen, når man som foreldre ikke har råd til å ha barna på fotball trening, fordi SFO koster for mye. Det ER på tide at vi ikke gir Folk argumenter for å stemme Frp.
Som AP medlem og som sosialist, er jeg enig i at man skal ha en felleskole. Men, da må man ta mer tak enn det man gjør i dette budsjettet. Norge har i dag en betalings skole, eller en ekskluderende skole. En skole hvor melk koster, en skole hvor barn som ikke er med i SFO mister sosiale bånd til andre elever. Dette fordi de ikke får delta på SFO aktiviteter som fotball, diskotek, utflukter o.s.v. Det samme gjelder leierskoler! Frps vekst på meningsmålingene skyldes først og fremst at vi har oljepenger, men også at man føler seg lurt av skoleprisene. Det koster ca. 1200,- i skolepenger i månden på en privatskole som de baker inn SFO i. Mens SFO koster alene 3000,-. Søsken moderasjonen taes ikke med når man skal justere prisene på SFO eller barnehage. Så en familie på 3 barn, må betale hvis et barn er i barnehage 8225,- i månden. Når man snakker om makspris, så må man snakke om maks-makspris (alle barna), og makspris for en. Det rare er også at nå 15 timer barnehage i uka koster 1500,- så er SFO dobbelt pris. Melkepriser i skolen er en irritasjons skatt. Når vi legger inn for mange irritasjonsskatter, som skolemelk, betaling til legen når vi er syke, parkeringsavgift på legevakta, betalingstelefonnummer til offentilge etater, bommer, bakkenettet dekoder, NRK-lisens, o.s.v. , så gir vi ris til egen bak. Mener det er på tide vi kan komme med uttalelser som “betalingsfri skole”, “betalingsfritt helsesystem”, når vi skal gå rundt å dele ut roser. Og, til sist gratulerer jeg oss med 4 nye år, selv om jeg ikke vill at vi skal styre i 4 nye år. Jeg vil at Arbeiderpartiet skal styre i minst 100 år. Men, for at det skal skje, må vi tilbake til sosialismen og tanken om like muligheter, for alle. I dag begynner ulike behandlingen, når man som foreldre ikke har råd til å ha barna på fotball trening, fordi SFO koster for mye. Det ER på tide at vi ikke gir Folk argumenter for å stemme Frp.